Logg inn | Opprett brukerkonto
Filmgrid
man tir ons tor fre lør søn
1
2 3 4 5 6 7 8
9 10 11 12 13 14 15
16 17 18 19 20 21 22
23 24 25 26 27 28

Jakten på hukommelsen

Forestill deg at du skal møte verden for aller første gang mens du er helt alene på et tog i Kina.

Hele saken (450 ord)

Friday the 13th

Remake av den gamle grøsser klassikeren. Premiere er selvsagt fredag den 13.

Hele saken (1024 ord)

The Duchess

Hertuginnen av Devonshire var en vakker sosietetskvinne med politisk innflytelse i 1700-tallets England.

Hele saken (507 ord)

The Wrestler

The wrestler er et sobert og rått drama om en mann som er langt forbi sin storhetstid

Hele saken (338 ord)

Frost/Nixon

En dramatisering av tvintervjuene som ble gjort av David Frost med Richard Nixon i etterkant av Watergate-skandalen.

Hele saken (1826 ord)

Jennifer Jason Leigh (1958)

- Jeg er sjenert, men ikke prippen. Så jeg har ingen problemer med kontroversielle scener på film. I mitt virkelige liv hadde jeg ikke engang tørt å gå toppløs på stranden, sier Jennifer Jason Leigh, USAs kanskje mest talentfulle skuespiller. Hennes siste roller, i "Det store spranget" og "Mrs. Parker and The Vicious Cicle", viser en utrolig spennvidde i uttrykksregisteret. Men hun er kanskje mest kjent for seksuelt nedverdigende enkeltscener, som massevoldtektene i "The Last Exit to Brooklyn" og "Flesh and Blood", oralsexen i "Single White Female" og "Miami Blues", eller som munnrapp og direkte telfonsex-vertinne i "Short Cuts". Alt dette roller som 99 % av Hollywoods kvinneskuespillere ville ha takket nei til. Men Jennifer har helt siden debuten i "Fast Times at Ridgemont High" gått sine egne veier, uten å tenke karrierevalg eller penger. Hun har ofte spilt personer fra livets skyggesider - prostituerte, nervevrak, psykopater -, men har som regel klart å gi sine rollefigurer mer kjøtt og blod enn hva man ellers er vant til. Og rollevalgene har gradvis ført henne opp i A-sjiktet av amerikanske skuespillere. Men noen "filmstjerne" vil hun vel aldri bli. I Coen-brødrenes aktuelle "Det Store Spranget" (Hudsucker Proxy) spiller Jennifer den prisvinnende stjernejournalisten Amy Archer, som bruker spissfindige metoder for å avsløre grønnskollingen Norville Barnes (Tim Robbins), nyansatt direktør i kjempe-konsernet Hudsucker Industries. Men ting utvikler seg ikke slik som forventet. I Alan Rudolphs "Mrs. Parker ...." framstiller hun den legendariske forfatteren og skribenten Dorothy Parker, som døde i 1967 etter et liv fylt med personlige tragedier, skuffelser og rusmisbruk. Hun levde blant sine venner i "The Algonquin Round Table", en gjeng med unge intellektuelle og kunstnere, som møttes til lunsj hver dag i ti år. Dette er en ærlig biografi, der Jennifer gjør en formidabel innsats i den krevende hovedrollen. FilmMagasinet møtte den spennende skuespilleren under årets filmfestival i Cannes. Det første man legger merke til er hennes rene ansiktstrekk, så ungdommelige og uskyldige. Hvem skulle tro at denne lille, vevre jenta var kjent for sine dypdykk inn i menneskesinnets mørke og seksuelle sider ? Hun snakker med lav stemme, er åpenbart ennå ikke komfortabel i selskap med journalister. Men Jennifer har en tilstedevµrelse, med sin lune humor og sjarmerende ærlighet, som er sjelden å treffe i det hektiske pressejaget som kjennetegner en megafestival som Cannes. - Kunne du tenkt deg å ha Amy Archer som venninne ? - Det er det umulig å svare på. Amy Archer hører ikke til i vår verden. Hun er fullstendig oppdiktet. Hun er heltinnen fra alle screwball-komediene på 30 og 40-tallet. Jeg elsket å spille henne, og å fylle hennes sko, selv om hælene var svært høye....(latter). - Prøvde du bevisst å etterligne Kathrin Hepburns stemme ? - Nei, det er en mikstur av alle komediestjernene fra den perioden - Hepburn, Stanwyck, Russel, Arthur. På den tiden snakket alle skuespillerne med en standard amerikansk dialekt. Faktum var at ingen snakket slik i USA. Det hele var svært stilisert. Jeg jobbet mye med stemmen og posituren, noe som var svært artig. Jeg så alle disse screwball-komediene på TV da jeg var liten. Vi pleide å imitere stjernene på skolen, så "Det Store Spranget" var som en tur tilbake til barndommen. - Settene i "Det Store Spranget" virker imponerende. Hvordan opplevde du dem ? - Jeg kunne betalt penger bare for å få spasere på dem. Det var som en drøm. De var gigantiske og vakre. I "The Last Exit to Brooklyn" gjenskapte vi et helt nabolag fra Brooklyn, men settene i den filmen var mer lugubre og skitne. - Hva tilførte du rollen ? - Rollen var svært levende i manuset, så det var ikke så mye for meg å tenke på. Det var faktisk så morsomt, at man kunne gitt det ut slik det var skrevet. - Var du fan av Coen-brødrene før filmen ? - Ja, definitivt. Jeg så alle filmene deres på premieren. Bare det å få mulighet til å lese manuset, var svært spennende for meg. Auditionen var som et party. Agenten min antydet tidlig at rollen ville bli min. Jeg hadde ikke jobbet på 8 måneder (Single White Female) og var svært spent. Jeg er ikke religiøs, men jeg gjennomgikk ritualer og ba om at rollen skulle bli min. Selv etter vi hadde begynt på forarbeidet til filmen, var jeg sikker på å få sparken. Så nervøs var jeg. - En av mine beste venner, Phoebe Cates, prøvde også for rollen, noe vi spøkte mye med. Hun sendte meg et telegram etter at avgjørelsen var tatt:"Det er bare en ting i verden som kunne gjort meg lykkeligere enn at du hadde fått rollen, og jeg tror du vet hva jeg sikter til...." - Det er ganske stor høydeforskjell på deg og Tim Robbins... ? - Er det det ikke derfor eplekassene ble oppfunnet ? (latter). Man oppveier høydeforskjellen med kasser, eller man lager til en liten grøft. Det hadde blitt store problemer på teater. - Hvordan kom du i kontakt med Alan Rudolph ? - Robert Altman arrangerte en 4. juli-fest hjemme hos seg under innspillingen av "Short Cuts". Han introduserte meg for Alan Rudolph, og fortalte ham at jeg ville bli en fabelaktig Dorothy Parker. Hvordan Altman så Dorothy Parker i meg under "Short Cuts"-innspillingen, hvor jeg spiller en telefonsex-vertinne, er komplett umulig for meg å forstå. Men jeg er iallefall svært takknemlig. - Kan du fortelle litt om forarbeidet til "Short Cuts" ? - Jeg besøkte mange telefonsex-plasser. Alle scenene i filmene er bygget direkte på de opplevelsene jeg selv hadde. Det er utrolig hvordan de jobber. Noen gjør husarbeid, noen selger hamburgere, mens atter andre er ansatt på telefonsex-fabrikker for en minimumslønn. Mennene tar opp ting de ikke tør å snakke med sine koner om. Først ler du, mens du observerer damene som gjør alt mulig annet samtidig som mannen i den andre enden lever seg helt inn i samtalen. Men etter en stund føler du deg trist innvendig. Det er en utrolig lukrativ bransje. Det spesielle er at alle betaler med kredittkort, så navnene er ikke hemmelige. Jeg kjente mange av personene som var registrert på listene. La oss si at mine neste store roller allerede er i boks.... (latter). - Robert Altman ga meg total frihet. Ingenting var skrevet på forhånd. Siden jeg elsker å gjøre research, var det utrolig å jobbe med en regissør som er totalt åpen for slike ting. - Har ikke han og Rudolph en svært lik arbeidsform ? - Jo, absolutt. De ikke bare elsker skuespillere, de stoler på dem også. Alan Rudolph gjorde et meget grundig forarbeide før innspillingen. Han visste alt om alle personene som Dorothy Parker hadde kontakt med, men han ga deg hele tiden inntrykk av at du kjente karakterene bedre enn ham. Hans oppgave var å observere og fotografere. Så du hadde følelsen av å leve en rolle, og ikke spille en. Det er derfor filmen virker så "flytende". Vi opplever personenes opplevelser. En slik arbeidsform er en gave for en skuespiller. - Hva er vanskeligst: Å framstille en naiv jente med en vanskelig bakgrunn, som i "Miami Blues", eller en karrierekvinne i en stilisert film, som "Det Store Spranget" ? - Alle er kompliserte på sin måte. Jeg har tidligere jobbet med et realistisk uttrykk, og gjort forarbeidet med det for øye å skape en virkelig person. I "Det Store Spranget" m tte jeg skape en skuespillertype fra en svunnen tid, noe som krever en helt annen framgangsmåte. Innspillingen av "Miami Blues" startet bare to uker etter at "Last Exit...." var avsluttet. Jeg hadde tidligere møtt mange horer, så jeg visste alt om dem. Men jeg reiste også til rollefigurens hjemby, og vanket sammen med tre jenter der i flere dager. Jeg har aldri i mitt liv møtt så direkte, åpne og sårbare jenter. Jeg oppdaget essensen i karakteren min med en gang. Det var en utrolig viktig tur. Jeg fikk ogs i den filmen lov til å improvisere mye. - Hva var det vanskeligste med å framstille Dorothy Parker ? - De fleste har en innebygget ide om hvem Dorothy Parker var, og det er mange som ikke vil godta noe annet syn. Det var derfor viktig for meg å være så tro og ærlig mot henne som mulig. Jeg hadde ikke råd til å gjøre feil. Det som hjelpte meg mest, var at det eksisterte intervjuer med henne på tape. I tillegg var det flere opptak der hun leste fra novellene og diktene sine. Dette ble bibelen min. Jeg kunne høre hennes rytme, hennes hjerne i arbeid. Jeg leste også alt hun hadde skrevet. - Du er svært opptatt av stemmer...? - Jeg tror nøkkelen til en person er gjennom måten han/henne snakker på. Så det var viktig for meg å ha disse opptakene. Alle som møtte Dorothy Parker i det virkelige liv, følte en trang til å ta vare på henne. Hun hadde lett for å ta til tårene. Det er nesten utrolig at hun som kunne oppsummere en person i en setning, kunne være så sårbar og trist. De fleste av oss er enten sure eller glade. Hos Dorothy Parker opererte alle disse følelsene samtidig, så hun hadde en svært rik og komplisert personlighet. - Hva er dine umiddelbare planer videre ? - Jeg er nettopp ferdig med innspillingen av "Dolores Claiborne". Filmen er basert på Stephen King-romanen, men er svært forskjellig fra den (Kathy Bates spiller en husholderske som blir arrestert for mord på sin rike arbeidsgiver. Jennifer er Bates' datter, som har nøkkelen til hele mysteriet.). Regissør Taylor Hacford er svært macho, og svært spesifikk i sin instruksjon. Totalt ulik Altman og Rudolph. Samarbeidet med Kathy fungerte meget godt. - Så regner jeg med å spille inn "Georgia", basert på et manus av min mor, Barbra Turner. Jeg elsker historien og brukte faktisk fjorårets festival i Cannes til å skaffe finansiering. Regissør vil bli Ulu Grosbard (Falling in Love, True Confessions). ?? FilmMagasinet nr. 2 - 1994 --- <>

New York i et nøtteskall (2008)
Maria
Margot at the Wedding (2007)
Pauline
The Jacket (2005)
Dr. Lorenson
Palindromes (2005)
Aviva
Rag Tale (2005)
MANUS, Mary Josephine "M.J." Morton
The Machinist (2004)
Stevie
In the Cut (2003)
Pauline Averey
Road to Perdition (2002)
Wife
Min venn morderen (2002)
Karla Faye Tucker
Hey Arnold! Filmen (2002)
Bridget
The King is Alive (2001)
Gina
The Anniversary Party (2001)
MANUS, PRODUSENT, REGI, Sally Therrian
The Quickie (2001)
Lisa
Tidlig debut (2000)
Lydia Callahan
Eyes Wide Shut (1999)
(scenes slettet)
eXistenZ (1999)
Allegra Geller
Kjærlighetsbrevet (1998)
Uspesifisert rolle
Washington Square (1997)
Catherine Sloper
På godt og ondt (1997)
Caroline Cook
Kansas City (1996)
Blondie O'Hara
Bastard Out of Carolina (1996)
Anney
Dolores Claiborne (1995)
Selina St. George
Georgia (1995)
PRODUSENT, Sadie
Det store spranget (1994)
Amy Archer
Dorothy Parker og den onde sirkel (1994)
Dorothy Parker
Short Cuts (1993)
Lois Kaiser
Enslig ung kvinne søker... (1992)
Hedra Carlson
Flammehav - Backdraft (1991)
Jennifer Vaitkus
Rush (1991)
Uspesifisert rolle
Crooked Hearts (1991)
Uspesifisert rolle
Buried Alive (1990)
Uspesifisert rolle
Miami Blues (1990)
Susie "Pepper" Waggoner
Siste stopp Brooklyn (1989)
Uspesifisert rolle
The Big Picture (1989)
Uspesifisert rolle
Heart of Midnight (1988)
Uspesifisert rolle
Under Cover (1987)
Uspesifisert rolle
Sister, Sister (1987)
Lucy Bonnard
Haikeren (1986)
Nash
The Men's Club (1986)
Uspesifisert rolle
Ild og blod (1985)
Uspesifisert rolle
Fullt kjør i Grandview City (1984)
Uspesifisert rolle
Easy Money (1983)
Allison Capuletti
Death Ride to Osaka (1983)
Uspesifisert rolle
Hæla i taket (1982)
Uspesifisert rolle
Ett sekund før null (1982)
Uspesifisert rolle
The First Time (1982)
Uspesifisert rolle
The Killing of Randy Webster (1981)
Amy Wheeler
Langsom død (1981)
Uspesifisert rolle
En morder er løs (1981)
Uspesifisert rolle
Angel City (1980)
Uspesifisert rolle
The First Time (1968)
Uspesifisert rolle
Beautiful View
Uspesifisert rolle
Childstar
Suzanne Burnbaum
John Grisham
John Grisham
Mary Steenburgen
Mary Steenburgen
Nick Nolte
Nick Nolte
Brooke Adams
Brooke Adams
Gary Coleman
Gary Coleman
Jack Lemmon
Jack Lemmon
Copyright © Filmgrid 2007, 2008, 2009 - Om Filmgrid