Logg inn | Opprett brukerkonto

Liv Ullmann (1939)

Liv Johanne Ullmann født 16. desember 1938 i Tokyo, Japan Debuterte i tittelrollen i Anne Franks dagbok på Rogaland teater i 1957, der hun var ansatt til 1959. Ved det norske teatret 1960-64 fikk hun sitt store gjennombrudd som Grusje i Peter Palitzchs oppsetning av Brechts "Den kaukasiske krittringen". Hun var deretter ved Nationaltheatret 1964-71. Siden 1971 har hun vært frilans med betydelige oppgaver i inn- og utland. Hennes internasjonale sceneroller omfatter bl.annet Eliza i Shaws "Pygmalion" i Sverige, O'Neills "Anna Christie" og hovedrollen i musikalen "I Remember Mama" på Broadway, og Cocteaus monolog "Stemmen" i Australia. Fra fjernsynsteatret huskes hun for sitt fint dempede spill i T.S Eliots "Cocktailparty" i 1967, samt for tittelrollen i Per Bronkens filmatisering av Undsets "Jenny" i 1983. Hun filmdebuterte i en smårolle i Edith Calmars "Fjols til fjells" (1957), og spilte hovedrollen i Calmars "Ung flukt" (1959). Vendepunktet i hennes karriere kom med prestasjonen som den stumme skuespillerinnen Elisabet Vogler i Ingmar Bergmans "Persona" (1966); denne rollen og tilsvarende følsomme og intense rolletolkninger i Bergmans "Vargtimmen" (1968), "Skammen" (1968) og "En passion" (1969) gjorde henne til tidens sentrale skuespillernavn, også internasjonalt. Hun spilte tittelrollen i Arne Skouens "An-Magritt" (1969), dessuten hovedrollen som Kristina i Jan Troells "Utvandrarna" (1971) og "Nybyggarna" (1972). For Bergman gjorde hun betydelige innsatser i "Viskningar og rop" (1972) og TV- seriene "Scener ur ett äktenskap" (1973) og "Ansikte mot ansikte" (1975). Siden 1970 har hun også vært aktiv i internasjonal film; fra 1980 kan nevnes rollene mot Phillippe Noiret i Mario Monicellis "Speriamo che sia femmina" (1985), som moren i Luis Mandokis "Gaby - A true story" (Gaby, 1987) og som advokaten i Fons Rademakers' "The Rose Garden". Mottok æres-Amanda under filmfestivalen i Haugesund. 2004 European Film Award - Ærespris ... 2007 Æresprisen under filmfestivalen i San Sebastian Liv Ullmanns Kristin Lavransdatter er ikke bare en storsatsing som film, men et ambisiøst og utfordrende prosjekt som i form og innhold vil kunne løfte norsk film opp på et internasjonalt nivå en gang for alle. Bøkene er lest over hele verden, så forhåndssalget kan måle seg med Rosens navn.Liv Ullmann er desuten Liv Ullmann mer enn noen sinne, allerede med en suksessfilm som regissør bak seg."Men mer enn Sigrid Undsets vakre historie og meg selv, er denne filmen blitt et lykkelig sammentreff mellom stab og skuespillere, forteller hun stolt til Filmmagasinet. Vi sitter i grasset under et furutre og snakker mens teamet rigger til neste scene.Foran oss ligger stavkirken, sentrum i filmens religiøse fiksjonsunivers.Til venstre Jørungård, rekonstruert i minste detalj og så levendegjort i krattskogen mellom fjellene i Otta, at avstanden tilbake til den rå og farlige, ofte livsfientlige middelalderen er borte. Menneskene var enkle og skjebnetro i middelalderen, sier hun og stirrer tankefullt framfor seg.De sosiale og kulturelle brytningene store, nesten uoverkommelige. Du sa dette nesten som et hjertesukk.Er det en vanskelig film du har gitt deg i kast med? Jeg er ganske trøtt og sliten, men samtidig kjempefornøyd og opplagt, fordi det har vist seg at alle valgene vi har gjort har vært de rette.Med sånne talenter rundt meg, kan det bare gå den rette veien. Aldri har jeg opplevd mere fantastiske mennesker! Byggingen virker nærmest perfekt.Det er første gang jeg ser noe slikt i en norsk film.Har produsenten gitt deg carte blance? Det har jo vært en del harde kamper under veis da, smiler Liv Ullmann seierssikkert, Jeg har måttet gi avkall på en del årstider og slikt, og forsøker å kompensere det på andre måter, det vil si med fantasi og løsninger som ikke koster penger.Men akkurat Jørungård var der da jeg kom.Den står jo kommunen tildels bak, fordi den skal bli museum etterpå.Og så er det andre saker som jeg rett og slett ikke har gitt meg på.Jeg gidder ikke å filme mot en trevegg! Menneskene skal stå i et rom og vi skal stå fritt til å bevege oss, så en del fighter i blant har det vært. I slike naturtro jomfrulige omgivelser blir vel naturen selv en del av fortellingen? Det er bare synd du ikke var her i går.For da var vi oppe på fjellet og så fossefall og vidder som det ikke finnes maken til noe sted i verden.Vi ble virkelig stående å undre oss over at noe så vakkert virkelig finnes.Her nede fortoner alt seg helt annerledes.Her nede virker fjellene som veldige stengsler mot verden.Jeg har tatt utgangspunkt i Bjørnsons ord, Undrer meg på hva jeg får å se over de høye fjelle? Kristin Lavransdatters sinn må også ha vært fylt av dette spørsmålet. Og i en slik tilværelse, blir selve drømmen om friheten drømmen om det usynlige på den andre siden. Det ukjente.Det som ikke eksisterer. Altså skaper naturens egne strenge begrensninger hennes pasjonsfylte følelser. Så du mener at det er avstanden til, eller rett og slett mangelen på en urban kultur, eller tilhørighet i verden som gjør drømmene mellom de bratte fjellsidene så store? Ja.Når jeg jobber med enkelte av barna våre registrerer jeg at mangelen på drømmer er tilstede.Nå snakker jeg ikke om mine to små Kristiner og Ulvilder, for det er jo helt eksemsjonelle barn, hvor fantasien renner i strie strømmer.Men både voksne og barn av i dag mangler fantasi, og det kommer ikke av at de bor i innestengte grender mellom fjell, slik en ofte får inntrykk av, men fordi de lever i en stenørken hvor de grenseløse tastene på computerne erstatter følelser, drømmer og fantasi.Vi flyr omkring og ser så mye på så kort tid at vi ikke undrer oss over noe lenger.Derfor blir vi likegyldige ,fantasiløse og onde.Og det jeg gjerne vil vise med denne filmen er, at snart kommer pesten.Snart har menneskene funnet løsningen på alt.På Kristin Lavransdatters tid aksepterte de tingene som de var.Og det gjorde dem til mere interessante, mere søkende og kjærlighetsfylte mennesker. Skjebnen styrte deres liv, og den løftet dem opp, på tross av at den også truet og til tider tilintetgjorde dem. Når du sier dette, må jeg tenke på en annen stor filmet middelalderroman, Rosens navn.Likhetene er mange.Men i den er det jo det korrupte mennesket i den urbane kulturen, representert gjennom munkenes maktkamp som driver menneskene mot katastrofen.Du velger kjærligheten. Ja.Det finnes ikke et eneste korrupt menneske i denne filmen.Vi har voldtekt, vi har mord, men det er ikke gjort fordi menneskene i og for seg er onde, men fordi omstendighetene gjør dem onde.Jeg ser på dem med kjærlighet, og jeg tror også Sigrid Undset så på dem med stor kjærlighet, enda hun skildrer dem og deres drama svart og grusomt.Det gjør vi også i filmen.Det er slettes ingen solskinnsfortelling vi holder på med.Men vi skildrer det onde som det det er, menneskenes forhold til en ond verden.Ikke som en konsekvens av abstinens etter dop, slik som så mange grusomme forbrytelser skjer i dag.Hos oss er det pasjonen som driver menneskene på godt og ondt.Ikke psykologien.Så min film er vel så forskjellig fra Rosens navn som en film kan være.To vidt forskjellige virkeligheter.Den ene skrevet av en mann.Jeg har truffet ham, og han er jo fryktelig morsom, like mye som han er bestemt og arg. Men han kommer fra en sterk litterær tradissjon hvor idehistorien står i sentrum.Jeg har min bakgrunn i følelsene og bildenes verden. Hvordan opplever du Sigrid Undset som tenker? Hun fikk jo sitt fantastiske ry , fordi hun leste så utrolig mye før hun skrev romanene sine.Men det har jo skjedd utrolig mye siden den gang hun var ajour med historien.Vi har selvsagt måttet gjøre båre egne endringer og tilføyelser, men vi følger hennes ånd.Når det er sagt, vil jeg ogs si at jeg ikke tror Sigrid Undset fant visdommen sin så mye i bøkenes verden som i sin vandring i Romas gater som ung kvinne. Kristin Lavransdatter reflekterer nok også svært mange sider av hennes eget eksteskap. Og hvordan fant du fram til Kristin Lavransdatter?Skjedde også det i Roma?Du spilte jo Jenny.En mere direkte innføring i Sigrid Undsets liv i Roma finnes vel ikke. Nei, det åpnet for en hel rekke følelser som etter hvert ble viktige selvsagt,Men det var ikke før helt nylig, altså etter at jeg ble tilbudt regien på denne filmen jeg forsto at jeg virkelig hadde jobbet med dette materialet i mange tiår allerede.Det viste seg plutselig at jeg hadde bokhyllene fulle av middelalderbøker.Jeg hadde selvsagt lest dem, og nå oppdaget jeg at kunskapen var seget inn.Jeg visste faktisk mye mer enn jeg trodde jeg visste.Så mye at jeg kunne skape min egen historie, min egen tolkning, min egen mening uten å være redd for å gjøre noe galt.Jeg hadde skapt meg en klar ide om både den historiske virkeligheten jeg bega meg inn i og det kunstneriske utrykket en slik virkelighet ville kreve av meg. Og den står? Den står! Så sterkt at det ble naturlig for deg å skrive manus selv? Ja, og det syns jeg er morsomt.Jeg har jo skrevet to bøker, et skue- spill til Grenada, en kortfilm, Sofie, dessuten har jeg brukt de siste tyve årene på å reise rundt og holde foredrag.Jeg er et skrivende menneske. Ikke på samme måte som deg. Du skriver for litteraturens skyld.Mitt liv er å skrive noe som jeg kan sette ut i livet gjennom andre, altså teaterformen. Får vi se en helt ny middelalder? Ja, jeg tror det blir min middelalder.Og dette sier jeg på tross av at jeg kjenner Sigrid Undset så godt som det går an å kjenne et menneske du aldri har møtt. Er det regissør du er blitt? Ja, jeg vil være regissør.Jeg har overhode ikke lyst til å spille lenger.Jeg vil bruke min erfaring til å framheve andre menneskers talent. Drive dyktige skuespillere framover, gjøre dem synlige for verden.Selvsagt ved å sette deres spill i noe som nødvendigvis vil bli mitt rammeverk. Hvordan vil du karakterisere skuespillerne dine? De er helt fantastiske, Sven (Nykvist) sier det også. Folk som ikke har sett norske skuespillere før sier det samme.De har noe helt eget ved seg.De ligner mennesker som kommer fra et helt annet sted.De er ikke skuespillere.De er rett og slett blåst inn fra fjellet. De tilhører middelalderen. Hvor mye av deg selv legger du igjen i filmen? Jeg bruker som alle mine egne erfaringer.Det er nødvendig for at filmen skal bli "min", om du forstår hva jeg mener.Men dette er ikke bare en kjærlighetshistorie, men en pasjonshistorie mellom foreldre og barn.I tillegg en pasjonshistorie mellom mennesket og gud.Og i dette perspektivet blir et menneskes erfaring ikke nok. De samme tingene som i middelalderen foregår fortsatt rett utenfor våre grenser.Dette må ta slutt en gang, for det vesentlige i oss har vi felles.Så dette blir et av filmens mange budskap tror jeg. Hvordan vil du selv karakterisere filmen? Det er et eventyr for voksne.Jeg vet enå ikke hvor lang filmen blir.Men det lover jeg deg, at når de setter seg ned skal de få være med på et fantastisk spennende eventyr. Så det er ikke bare en stor og kostbar film, men en god film du lager? Jeg tror at dette blir en veldig bra film.I hvertfall sier jeg det nå! Truls Øra FilmMagasinet nr. 2 - 1994 --- <>

I et speil i en gåte (2008)
Mormor
Norske sjøfolk (2007)
Uspesifisert rolle
Den danske dikteren (2006)
Forteller
Sarabande (2003)
Marianne
Troløs (2000)
REGI
Ljuset håller mig sällskap (2000)
Uspesifisert rolle
Enskilda samtal (1996)
REGI
Kristin Lavransdatter - Kransen (1995)
MANUS, REGI
Lumière og kompani (1995)
REGI
Drømspel (1994)
Billettselgeren
Zorn (1994)
Emma Zorn
Den lange skyggen (1992)
Katherine
Sofie (1992)
MANUS, REGI
Oksen (1991)
Maria
Mindwalk (1990)
Sonia Hoffman, fysiker
The Rose Garden (1989)
Gabriele Freund
La amiga (1988)
Maria
Gli indifferenti (1988)
Maria
Gaby (1987)
Sari Brimmers
Mosca addio (1987)
Ida Nudel
Taust vitne (1985)
Uspesifisert rolle
Farlige trekk (1985)
Marina Fromm
Speriamo che sia femmina (1985)
Elena Leonardo
Ingrid (1985)
Uspesifisert rolle
Ukjent fange (1983)
Fru Timerman
Love (1983)
MANUS, REGI
Villanden (1983)
Gina Ackland
Jenny (1983)
Jenny Winge
Kvinne - elskerinne (1980)
Kate Morris
Finalen (1979)
(kort glimt)
The Human Voice (1979)
En kvinne
Fruen fra havet (1979)
Ellida Wangel
Høstsonaten (1978)
Eva
Couleur Chair (1978)
Uspesifisert rolle
Kampene ved Arnheim (1977)
Kate ter Horst
Ormens egg (1977)
Manuela Rosenberg
Et blikk på Liv (1977)
Uspesifisert rolle
Ansikt til ansikt (1976)
Dr. Jenny Isaksson
Léonor (1975)
Léonor
Dronning Kristina (1974)
Dronning Kristina
Zandy's brud (1974)
Hannah Lund
40 karat (1973)
Ann Stanley
Foto: Sven Nykvist (1973)
Uspesifisert rolle
Viskningar och rop (1972)
Maria/Marias mor
Scener fra et ekteskap (1972)
Marianne
Nybyggerne (1972)
Kristina, hans hustru
Pave Johanne (1972)
Pave Johanne
Tapte horisonter (1972)
Catherine
Mannen som kom om natten (1971)
Esther Jenks, hans søster
Utvandrerne (1971)
Kristina, hans hustru
De kom om natten (1970)
Fabienne Martin
An-Magritt (1969)
An-Magritt
En pasjon (1969)
Anna Fromm
Vargtimen (1968)
Alma Borg
Skammen (1968)
Eva Rosenberg
Cocktailselskapet (1967)
Celia Coplestone
Persona (1966)
Elisabeth Vogler
En hyggelig fyr (1966)
Uspesifisert rolle
De kalte ham Skarven (1965)
Ragna
Smeltedigelen (1965)
Mary Warren
Onkel Vanja (1963)
Sonja
Tonny (1962)
Kari
Pan (1962)
Eva, smedens datter
Ung flukt (1959)
Gerd
Fjols til fjells (1957)
hotellgjest
Et dukkehjem
REGI
Hjemreisen
REGI
Copyright © Filmgrid 2007, 2008, 2009 - Om Filmgrid - Utviklingsversjon