Logg inn | Opprett brukerkonto
Filmgrid
man tir ons tor fre lør søn
1
2 3 4 5 6 7 8
9 10 11 12 13 14 15
16 17 18 19 20 21 22
23 24 25 26 27 28

Han er faktisk ikke interessert (2009)

Romantisk komedie baser på boken med samme navn, skrevet av manusforfatterne bak "Sex and the City".

Hele saken (127 ord)

Bienes hemmelige liv

Fjorten år gamle Lily søker tilflukt hos tre birøkterkvinner etter og ha rømt fra sin brutale far.

Hele saken (349 ord)

Vals med Bashir

Råsterkt om krigens meningsløshet. Oscarnominert for beste fremmedspråkelige film.

Hele saken (734 ord)

Appelsinpiken

Appelsinpiken av Jostein Gaarder er en varm og vakker historie om å leve og om å våge å elske.

Hele saken (372 ord)

TV-oversikt for lørdag 14. februar og søndag. 15 februar

TV-oversikt med info og trailere for filmene som sendes på TV i helgen

Hele saken (2194 ord)

John Travolta (1954)

Amerikansk skuespiller. Debuterte 1975. Laget en del mindre betydelige filmer før han fikk et nytt gjennombrudd i Pulp Fiction, som han ble Oscarnominert for. Se, hvem som er tilbake! Da det ble kjent at Quentin Tarantinos Pulp Fiction hadde vunnet Gullpalmen i Cannes, var det en person som gråt av lykke: John Travolta. "Er det noen som husker meg ennå? Kan det være sant?", utbrøt han mens han omfavnet det han fant av journalister og fotografer. Siden Blow Out i 1981 har John Travoltas karriere fortonet seg stadig mer håpløs for hvert år som gikk. Det kom derfor overraskende at Tarantino satset på Travolta i den viktigste skurkerollen i sin nye film. John Travolta er et eksempel på hvordan en ukjent skuespiller som plutselig slår igjennom i en braksuksess senere kan få veldige problemer med resten av karrieren. Saturday Night Fever og Grease, som kom i kjølvannet av den, etablerte John Travolta i folks bevissthet som sukkerklumpen som var glad nesten hele tiden og som danset og danset og danset. Dette var hovedgrunnen til at få våget å satse på Travolta i annerledes og seriøse roller. Blow Out av Brian de Palma fra 1981 er den eneste filmen hvor Travolta får vise at han er en meget habil skuespiller. Her spiller han hovedrollen som en lydtekniker som ved hjelp av finurlig lyd- og bilderekonstruksjon avslører et mord som noen høye herrer nesten lyktes å kamuflere som en ulykke. De Palma hadde imidlertid benyttet Travolta tidligere, i en birolle i skrekkfilmen Carrie fra 1976, og hadde kanskje derfor et forhold til Travolta som ikke var befengt med discolys og fettsleik. John Travolta er født i 1954. Som tenåring fikk han noen reklamejobber og småroller i TV-serier. Tidlig på 70-tallet får han seg roller i en del musicaler, hvorav Grease var den som hadde størst suksess. Men virkelig lagt merke til ble han i TV-serien Welcome Back Kotter hvor hans rolle som Vinnie Barbarino raskt ble den mest populære. Bare ett år etter at denne serien startet, fikk Travolta et tilbud fra Robert Stigwoods R.S.O. Films: I overkant av en million dollar for hovedrollen i tre filmer: Saturday Night Fever, en filmversjon av Grease og Jane Wagners Moment by Moment (Skritt for skritt). Dette var et tilbud Travolta ikke kunne si nei til, og da Saturday Night Fever ble den enorme suksessen den ble, selve symbolet på discobølgen, gikk Travolta raskt inn i rollen som superstjerne. Han lot seg intervjue overalt, og selv om han innrømmet at han hadde vært heldig, virket det som om han fant det svært naturlig at noe slikt skulle skje i løpet av relativt kort tid. Filmversjonen av Grease var bare sånn passe vellykket, men den kommersielle suksessen var delvis sikret på forhånd på grunn av den vellykkede teaterversjonen som hadde vært på turné rundt om i Amerika, og etter Travoltas gjennombrudd i Saturday Night Fever, gikk mann av huse. Grease spilte inn enda mer penger enn gjennombruddsfilmen, hele 400 millioner dollar. Det skulle imidlertid vise seg at Travolta ikke nødvendigvis var en garanti for suksess: Moment by Moment, som ble fullført rett etter Grease, handler om et kjærlighetsforhold mellom en litt eldre kvinne (Lily Tomlin) og en ung mann (Travolta). Filmen ble en gedigen fiasko. Tomlin og Travolta var gode venner privat, men foran kamera fungerte ingenting. Dette gikk opp for Travolta allerede under innspilling, og han hadde lyst til å trekke seg ut, men ble rådet av sin manager til å fullføre. Det ville ikke være lurt med primadonnanykker så tidlig i karrieren. Etter at filmen hadde blitt slaktet sønder og sammen i desember 1978, stilte Travolta likevel opp på pressekonferanse og sa bl.a. følgende: "Jeg er fornøyd med filmen, jeg ønsker å vise at jeg har et bredt register som skuespiller. Lily og jeg har lenge diskutert å lage en film sammen, og vi var enige om at Moment by Moment ville være perfekt for oss." Dette utsagnet er typisk for et gjennomgående karaktertrekk ved John Travolta: Han har et ekstremt behov for å fremstå som vellykket, selvrealiserende og på stadig stigende kurs. Det var ikke grenser for hvor optimistisk han var når han omtale prosjekter i fortid og nåtid. Hvis man imidlertid blar litt tilbake i gamle presseklipp, kan man finne svært sprikende utsagn. Det var meningen at Travolta etter Moment by Moment skulle ha hovedrollen i Paul Schraders American Gigolo. Før innspillingen snakket Travolta optimistisk om hvordan han og Schrader skulle samarbeide om filmens "final cut" og at han synes det var det beste manuskriptet Schrader noensinne har gjort. Som mange vil huske, ble det Richard Gere som tilslutt fikk rollen. Ti år etter kommenterte Travolta dette slik: "Manuset var for dårlig og passet slett ikke for meg". Etter Saturday Night Fever kunne Travolta bekymre seg mer for å bli tatt seriøst, enn å tenke på fremtidige inntekter. Derfor uttalte han seg slik til Time Magazine om rollen i Grease: "Jeg bestemte meg for ikke å gjøre rollen. Men så vurderte jeg det på nytt. Jeg tenkte: Hva er i veien med å gjøre en lett musical? Brando gjorde det." På denne måten kunne Travolta fremstå som selvstendig og seriøs og forklare sin opptreden i Grease rasjonelt, men sannheten er jo, som nevnt ovenfor, at Travolta var forpliktet til å ta rollen. Etter fiaskoen med Moment by Moment og etter å ha trukket seg fra American Gigolo rett før innspillingsstart (noe som man ikke blir videre populær for i Hollywood), viste det seg vanskelig for Travolta å holde dampen oppe. Han ønsket seg seriøse roller og fikk prøve seg i hovedrollen i Urban Cowboy (1980), men filmen fikk dårlige kritikker, og Travolta selv så ut som en rømling fra en fornøyelsespark. De Palmas Blow Out (1981) fikk heller ikke spesielt god mottagelse, men Travolta fikk god kritikk for sin rolle. Men etter dette ble det helt stille. I 1978 ble Travolta spurt om han noensinne ville gjøre en oppfølger til Saturday Night Fever og svarte da bestemt: "Nei! Men ikke fordi jeg ikke kunne tjene en formue på det". I 1982 var imidlertid ikke Travolta så selvsikker lenger og etter å ha vært og sett Sylvester Stallones Rocky III (på Hawaii!) var han mektig imponert og fikk den lyse idÄ at dette var mannen som skulle få ham tilbake i rampelyset. Sammen laget de en fortsettelse av historien om Tony Manero fra Saturday Night Fever, fem år etter mens han forsøker å slå igjennom som danser på Broadway. Stallone bad Travolta legge seg i hardtrening og på høsten 1983 ble filmen kjempelansert med flere hundre intervjuer og nærmest pornografiske bilder av Travolta som viste frem sine nyvunne velinnsmurte muskler. Han strålte av selvsikkerhet: "Jeg antar dette aldri har hendt før; en så stor stjerne som regisserer en annen stjerne", og: "På 30- og 40-tallet fantes det 20, kanskje 50 sexy salgbare filmstjerner. Nå finnes det bare tre av oss: Meg, Richard Gere og Stallone. Det fine er at vi ikke behøver å være misunnelige på hverandre. Det er nok arbeide å ta av. Det er som om vi er de siste av sitt slag....Hvem som vil være de sexy stjernene de neste ti årene: Meg, Richard Gere og Stallone. Og det er det." Filmen Staying Alive ble på ingen måte den suksessen den var ment å være. Historien var tåpelig: Manero sliter seg mot toppen i endeløse strekkbukseøvelser, mens han på fritiden plages av valget mellom to kvinner. Men han velger den rette til slutt, og mamma kommer for å se premiereshowet. Ikke bare var discobølgen over, Staying Alive var ikke noe annet enn nok en vi-skal-nok-få-suksess-tilslutt-film, men så lite inspirert og oppfinnsom at den kom helt i skyggen av f.eks. Adrian Lynes Flashdance, som skildret samme type miljø, men atskillig saftigere og farverikere. Det var klart for nye runder med depresjon for Travolta. Penger hadde han nok av, men ønsket om å bli verdsatt som karakterskuespiller var fremdeles til stede. Bortsett fra brukbar opptreden som journalist i aerobics-dramaet Perfect (1985) var det ikke mye bruk for Travolta. Han ble sjeldnere og sjeldnere å se offentlig, men desto oftere observert på klubber hvor menn treffer menn. Alt tyder på at Travolta er bifil, men han har benektet dette hardnakket gang på gang. Fremdeles er ikke annet enn heteroseksualitet stuerent i Hollywood. Han har vel hatt en mistanke om at en slik nyhet ville sette spikeren i kista for hans nedadgående skuespillerkarriere en gang for alle. Etter Perfect gikk det tre år før han fikk en ny rolle, og Travolta vurderte å gi opp helt. Men så i 1989 var det endelig noen som hadde bruk for en overvektig, utrangert skuespiller: Rollen som taxi-sjåfør og stedfortredende pappa i de ganske fårete Se, han snakker-filmene. Travolta smiler og ler mye, men man behøver ikke akkurat å myse for å se en meget trist mann. De 20 kiloene ekstra og de kraftige kjakene som virkelig har begynt å henge, minner ikke mye om danseløven Tony Manero. Den evige optimisten Travolta uttalte imidlertid etter den andre filmen: "Jeg føler meg langt mer moden nå. Denne gangen er jeg klar til å bli stjerne. Jeg var altfor ung da jeg slo igjennom første gang." Slik kan det også sies. Den nesten 40-årige Travolta giftet seg etter en del om og men endelig med den vakre, men uvesentlige skuespillerinnen Kelly Preston. Vennskapet med Sylvester Stallone var tydeligvis avsluttet. Tidlig på 90-tallet kunne man lese følgende notis: "John Travolta er illsint på Sylvester Stallone, etter at Stallone fikk Travolta til å fjerne alt kroppshår for å få musklene til å synes bedre under innspillingen av Staying Alive. Nå har håret vokst ut igjen - i dobbelt dose. Jeg ser ut som en ape, hevder John Travolta." Det gjenstår å se om rollen i Pulp Fiction vil få John Travoltas karriere på bena igjen. Uansett vil Travolta helt sikkert ha en fornuftig forklaring på hva som skjer. Da kan det være verdt å minnes hva han sa på en pressekonferanse i 1983: "Ikke konfronter meg med ting jeg har sagt tidligere. For det første har jeg ikke garanti for hva som er skrevet. For det andre har jeg hatt en tendens til å forandre mening fort." Kjetil Korslund FilmMagasinet --- <>

Old dogs (2009)
Uspesifisert rolle
The Taking of Pelham 1-2-3 (2009)
Ryder
Bolt (2008)
Uspesifisert rolle
Dallas (2007)
J.R. Ewing
Hairspray (2007)
Edna Turnblad
Wild Hogs (2007)
Woody Stevens
Brando (2007)
Uspesifisert rolle
Lonely Hearts Killers (2006)
Elmer C. Robinson
Be Cool (2005)
Chili Palmer
Magnificent Desolation: Walking on the Moon (2005)
Uspesifisert rolle
The Punisher (2004)
Howard Saint
Ladder 49 - fanget i flammene (2004)
Chief Kennedy
A Love Song for Bobby Long (2004)
Bobby Long
Basic (2003)
Agent Hardy
Austin Powers in Goldmember - mannen med det gyldne lem (2002)
Famous Goldmember
Swordfish (2001)
Gabriel Shear
Domestic Disturbance (2001)
Frank Morrison
Battlefield Earth (2000)
PRODUSENT, Terl, Psychlo Chief of Security
Lucky Numbers (2000)
Russ Richards
Generalens datter (1999)
Paul Brenner
Forever Hollywood (1999)
Uspesifisert rolle
Presidentkandidaten (1998)
Gov. Jack Stanton
A Civil Action (1998)
Jan Schlichtmann
Den tynne røde linjen - The Thin Red Line (1998)
Brig. Gen. Quintard
Welcome To Hollywood (1998)
Uspesifisert rolle
Face/Off (1997)
Sean Archer
Mad City (1997)
Sam Baily
She's So Lovely (1997)
Joey, PRODUSENT
Get Shorty (1996)
Chili Palmer
Broken Arrow (1996)
Vic Deakins
Michael (1996)
Michael
The Double (1996)
Uspesifisert rolle
Hvit som synden (1995)
Louis Pinnock
Fenomenet (1995)
George Malley
Pulp Fiction (1994)
Vincent Vega
Se hvem som snakker nå! (1993)
Uspesifisert rolle
Shout (1991)
Uspesifisert rolle
The Tender (1991)
Uspesifisert rolle
Se, hun snakker også! (1990)
James Ubriacco
Chains of Gold (1990)
Uspesifisert rolle
Boris and Natasha (1990)
Uspesifisert rolle
The Experts (1989)
Uspesifisert rolle
Se, han snakker! (1989)
Uspesifisert rolle
Mein Mann und Marie (1986)
Uspesifisert rolle
Perfect (1985)
Adam Lawrence
That's Dancing (1985)
Uspesifisert rolle
Two of a Kind (1983)
Uspesifisert rolle
Staying Alive (1983)
Tony Manero
Car Crash (1981)
Uspesifisert rolle
Blow Out (1981)
Uspesifisert rolle
Urban Cowboy (1980)
Bud
Grease (1978)
Danny
Skritt for skritt (1978)
Uspesifisert rolle
Saturday Night Fever (1977)
Tony Manero
Gutten i plastikkboblen (1976)
Uspesifisert rolle
Carrie (1976)
Billy Nolan
Djevelens regn (1975)
Uspesifisert rolle
Kelsey Grammer
Kelsey Grammer
Alan Rickman
Alan Rickman
Jennifer Love Hewitt
Jennifer Love Hewitt
John McEnery
John McEnery
Joseph Fields
Joseph Fields
Jørn Ording
Jørn Ording
Copyright © Filmgrid 2007, 2008, 2009 - Om Filmgrid