Logg inn | Opprett brukerkonto

Gudfaren (1972)

Originaltittel: The Godfather

Produsent: Albert S. Ruddy
Regi: Francis Ford Coppola
Manus: Francis Ford Coppola
Sjanger: drama
Nasjonalitet: USA
Spilletid: 2 timer, 55 minutter

Kritikk

Aftenposten: Terningkast 6
Arbeiderbladet: Terningkast 6
Dagsavisen: Terningkast 6
Dagbladet: Terningkast 5
VG: Terningkast 5

Rollebesetning

Marlon Brando
Don Vito Corleone
Al Pacino
Michael Corleone
Diane Keaton
Kay Adams Corleone
Richard Castellano
Peter Clemenza
Robert Duvall
Tom Hagen
James Caan
Santino 'Sonny' Corleone
Talia Shire
Constanzia 'Connie' Corleone Riz
Sterling Hayden
Police Captain McCluskey
John Marley
Jack Woltz
Richard Conte
Don Emilio Barzini
Vis alle roller

I Francic Ford Copplas mesterverk med Marlon Brando som familien Corleons patriark, fremstår et skremmende bilde av den sicilianske familiens oppgang og truende fall. Vi får føle kampen om makten innen de organiserte forbryterligane i USA. Makten går i arv fra far til sønn, og fortellingen balanserer mellom det strikte borgerlige familielivet og de lyssky virksomhetene familien er innblandet i.

Omtale

Film etter Mario Puzos roman. Don Carleone er overhode for en av N.Y's fem Mafiafamilier, som ligger i stadig innbyrdes stridigheter.

Filmkontrollen


"A man who does not spend time with his family can never be a real man." - Don Corleone

"I believe in America", sier begravelsesagenten Bonasera nærmest som en bekjennelse i Gudfarens briljante åpningsscene. Hans datter er blitt skjenket full, skamslått og forsøkt voldtatt av to unge menn. Gjerningsmennene ble pågrepet av politiet, men domstolen ila dem bare betingede straffer. På grunn av dette har Bonasera nå oppsøkt Don Corleone for å la dem få sin fortjente straff.

I åpningsscenens mørke atmosfære kan vi bare så vidt skimte konturen av Don Corleone, men når kamera kjører tilbake får vi se at han sitter i en stol og stryker en katt mens han lytter til Bonaseras klagemål. På en mesterlig måte understreker denne posituren behovet for en sterk, beskyttende autoritet; Gordon Willis' lyssetting og fotografi skaper en kvasireligiøs stemning som vekker en følelse av frykt og respekt for Don Corleone. Don'ens monolittiske taushet og hendene som kjæler med katten, er tydelige metaforer for mafiosoens makt. Vi er vitne til et hedensk rituale der Bonasera ikke tilber Gud, men kjøpslår med djevelen. I hagen, utenfor de konspiratoriske skyggene i Don Corleones kontor, feirer en feststemt forsamling bryllupet til Corleones datter.

Gudfaren, som er basert på Mario Puzos roman med samme navn, har ofte blitt beskrevet som en realistisk skildring av mafiaen. Puzo har selv sagt at han har skapt Don Corleone med to virkelige mafiasjefer som modeller: Vito Genovese og Joseph Profaci. Dessuten hadde Puzo adgang til autentiske politirapporter mens han skrev romanen. Gudfaren er imidlertid noe mer enn bare en gangsterfilm, og fremstillingen av mafiafamilien Corleones moralske undergang er samtidig et speilbilde av forfallet i det amerikanske samfunnet. Brandos fremstilling av Corleone underbygger også dette. Han er ingen ond og karikert gangster, men en industrileder hvis virksomhet tilfeldigvis er kriminell. Uten gamle Vito i sjefsstolen mister Corleone-familien sine moralske sperrer. Slik bringer filmen på bane det evig aktuelle temaet om den menneskelige karakters mørke sider: den skremmende dimensjonen der humaniteten må vike og fornuften ikke gis plass.

Coppola klarer å formidle en meget kompleks historie på en engasjerende måte. Det er imidlertid ikke bare regien og skuespillet som er feilfritt i dette sobre mesterverket. Willis' fremragende fotografering og Nino Rotas suggererende og vakre musikktema, medvirker i høyeste grad til å gjøre Gudfaren til det praktverket den har blitt.

Med Gudfaren har Francis Ford Coppola skapt noe av det beste som er laget innenfor genren. De viktigste filmatiske virkemidlene regissøren har tatt i bruk er kryss- og parallellklipping. Klippeteknikken gir mange av scenene, og ikke minst bryllupssekvensen, et dobbelt budskap. Gjennom montasjen i filmen viser Coppola seg som en verdig arvtager til Eisenstein. Bak det praktfulle i utnyttelsen av denne teknikken, ligger det en overbevisning om at skjebnen fører sammen visse hendelser og visse personer.

Filmen klarte i tillegg å komme seg opp blant våre medlemmers ti favoritter - og det er definitivt et kvalitetstegn.

Kort: "I believe in America", bekjenner begravelsesagenten Bonasera i Gudfarens briljante åpningsscene. Hans datter er blitt skjenket full, skamslått og forsøkt voldtatt av to unge menn. Gjerningsmennene ble pågrepet av politiet, men domstolen ila dem bare betingede straffer. Bonasera oppsøker Don Corleone for å la dem få sin fortjente straff.

Bergen filmklubb


Francis Ford Coppolas storslåtte filmverk om den sicilianske mafiafamilien Corleone i USA. Marlon Brando spiller rollen som familiens overhode. Filmen forteller om det sterke, men konfliktfylte samholdet innad i familien, om den omfattende kriminaliteten og den rå maktkampen, om den blendende framgangen og den blodige veien mot forfallet.

NRK 1987


"A man that doesn't spend time with his family can never be a real man" Gudfaren er et innsiktsfullt sosiologisk studium av vold, makt, ære, korrupsjon, rettferdighet og kriminalitet i Amerika, med den ærerike "familien" som en metafor på hvordan forretninger foretas i kapitalistiske firmaer med profitt som eneste mål. Del I av trilogien sentreres rundt Corleone-familien i 1940-tallets New York. En by som domineres av gudfaren Don Vito Corleone - lederen av en av byens fem kriminelle syndikater. Filmen følger historien bak denne tettvevde mafiafamilien og organisasjonen over en periode på 10 år. Romantiserte scener av det hverdagslige livet til familien med bryllup, dåp, handleturer og matlaging står i skarp kontrast til scenene med grusom vold og totalt 23 drap.

red.

Cinemateket - Våren 2002


Paramount ønsket Laurence Olivier for Brandos rolle og Ryan O'Neal eller Robert Redford for Pacinos rolle - Coppola ble kontaktet fordi han på den tiden var en billig regissør.

Tito Pannaggi


Warren Beatty, Jack Nicholson og Dustin Hoffman fikk alle tilbud om å spille rollen som Michael Corleone, men takket nei. Robert Redford og Ryan O'Neal ble også vurdert for rollen.

Sergio Leone fikk tilbud om å regissere filmen, men takket nei for å lage sin egen gangster-film "One Upon a Time in America" (1984). Leone angret i ettertid på avgjørelsen.

Marius Vartdal Kristoffersen


Filmen ble gjennombruddet for regissøren og et stort come-back for Brando, som ble belønnet med sin annen Oscar for denne fantastiske rolleprestasjonen. For en gangs skyld var det samsvar mellom kritiker- og publikumsreaksjoner. Den satte kassarekorder og er sammen med del II en av de store amerikanske filmer.

Cinemateket


Filmen ble satt opp på nytt 20. mars 1997 i USA i sin opprinnelige versjon. James Caan, Al Pacino, Robert Duvall og Talia Shire var blant de fremmøtte. Marlon Brando møtte ikke, da han forlangte $100 000 for å møte opp, noe Paramount avslo. Samtlige 23 anmeldere som Variety rapporterte ga positiv anmeldelse, ingen var likegyldige eller negative.

Variety kommenterte dette faktum uken etter og mente at en viss organiasjon kan ha gitt anmelderne et tilbud de ikke kunne avslå. Meningene var noe mer delte forrige gang.

Skjerm & Lerret.


Francis Ford Coppolas storslåtte filmverk om den sicilianske mafiafamilien Corleone i USA. Marlon Brando spiller rollen som familiens overhode. Filmen forteller om det sterke, men konfliktfylte samholdet innad i familien, om den omfattende kriminaliteten og den rå maktkampen, om den blendende framgangen og den blodige veien mot forfallet.

TVN 2004


Gjensyn med Gudfaren

Bonaseras datter er blitt skjenket full, skamslått og forsøkt voldtatt av to unge menn. Gjerningsmennene ble pågrepet av politiet, men domstolen ila dem bare betingede straffer. På grunn av dette har Bonasera nå oppsøkt Don Corleone for å la dem få sin fortjente straff.

Autoritet I åpningsscenens mørke atmosfære kan vi bare så vidt skimte konturen av Don Corleone, men når kamera kjører tilbake får vi se at han sitter i en stol og stryker en katt mens han lytter til Bonaseras klagemål. På en mesterlig måte understreker denne posituren behovet for en sterk, beskyttende autoritet; Gordon Willis' lyssetting og fotografi skaper en kvasireligiøs stemning som vekker en følelse av frykt og respekt for Don Corleone.

Makt Don'ens monolittiske taushet og hendene som kjæler med katten, er tydelige metaforer for mafiosoens makt. Vi er vitne til et hedensk rituale der Bonasera ikke tilber Gud, men kjøpslår med djevelen. I hagen, utenfor de konspiratoriske skyggene i Don Corleones kontor, feirer en feststemt forsamling bryllupet til Corleones datter.

Virkelighetsnært Gudfaren, som er basert på Mario Puzos roman med samme navn, har ofte blitt beskrevet som en realistisk skildring av mafiaen. Puzo har selv sagt at han har skapt Don Corleone med to virkelige mafiasjefer som modeller: Vito Genovese og Joseph Profaci.

Speilbilde Dessuten hadde Puzo adgang til autentiske politirapporter mens han skrev romanen. Gudfaren er imidlertid noe mer enn bare en gangsterfilm, og fremstillingen av mafiafamilien Corleones moralske undergang er samtidig et speilbilde av forfallet i det amerikanske samfunnet. Brandos fremstilling av Corleone underbygger også dette. Han er ingen ond og karikert gangster, men en industrileder hvis virksomhet tilfeldigvis er kriminell.

Uten gamle Vito i sjefsstolen mister Corleone-familien sine moralske sperrer. Slik bringer filmen på bane det evig aktuelle temaet om den menneskelige karakters mørke sider: den skremmende dimensjonen der humaniteten må vike og fornuften ikke gis plass.

TV2 2008

Alle bilder av Gudfaren

Trailer

Link til denne traileren
Copyright © Filmgrid 2007, 2008, 2009 - Om Filmgrid - Utviklingsversjon