Forsiden    Bilder    Videoklipp    TV

En highschool-pike blir utstøtt av sine venninder på grunn av en spesiell hendelse på skolen. Ved hjelp av overnaturlige krefter tar hun en blodig hevn.

(Filmtilsynet)

---

Liten pike med sterkt utviklede telekinetiske evner søker venner

Dette var filmen hvor Sissy Spacek gikk gjennom en dør og fikk en bøtte med griseblod i hodet. John Travolta var den langhårede, unge mannen som plasserte bøtta der. Og det fins anledning til å tro at han angret veldig på det etterpå. Det fikk nemlig uhyggelige konsekvenser.

Brian De Palmas grøsser kom i 1976 og ble en av syttitallets store grøssere/ungdomsfilmer. Det var året før Saturday Night Fever, hvilket betydde at Travolta var et så godt som ukjent ansikt. Så ble ikke dette heller Travoltas film, men Sissy Spaceks. Hun klarte å gi Carrie den blandingen av sørgmodighet og grufullhet som var nødvendig for at publikum skulle klare å svelge denne historien om den ensomme tenåringsjenta som ble et monster.

Egentlig er Carrie en helt vanlig tenåringsjente. Det er moren som er uvanlig. Hun er en fanatisk gudsdyrker, og tvinger datteren til å kle seg gammeldags og holde seg unna jevnaldrende. Stakkars Carrie blir et klassisk mobbeoffer, som resignerer og trekker seg inn i sin egen isolerte verden. Men da klassekameratene inviterer henne med på skoleball, bare for å få anledning til å helle en bøtte med griseblod over henne, orker ikke Carrie mer. Hun slår tilbake, og dermed er helvetet løs. Ved hjelp av sterkt utviklede telekinetiske krefter klarer hun å stenge alle elevene inne i skolehuset, for så å sette fyr på det. Deretter går hun hjem og fortsetter sine hevngjerninger der. Atskillige kniver og kors farer gjennom lufta, og inn og ut av Carries mor, før kampen til slutt er over, og alt liv er jevnet med jorden.

I utgangspunktet er dette en veldreid grøsser. Den har et Hitchcocksk plot der trusselen kommer innenfra. Det gjør at hele historien føles klaustrofobisk; som en uutholdelig tilstand det er umulig komme seg ut av. Klaustrofobien holdes helt fram til slutten, før det sporer av i et crescendo som gjør en stakkars tilskuer mer matt, enn skremt. Og det er som kjent skremt man vil bli når man går og ser skrekkfilm.

PS. Etter at Carrie hadde hatt suksess verden over, var det noen kloke hoder som fant ut at de skulle lage en musical av den. John Travolta var ikke med der.

djh

Cinemateket 1996

---

Carrie er egentlig en vanlig tenåringsjente, men grunnet sin mor som er en fanatisk gusddyrker blir hun automatisk et mobbeoffer på skolen. Hun lever i sin egen lille verden, og situasjonen blir ikke bedre når klassekameratene heller en bøtte med griseblod over henne. Ved hjelp av sterk utviklede telekinetiske krefter får den ene etter den andre smake hennes søte hevn. Helvete er løs...

Viasat+