Logg inn | Opprett brukerkonto

De fortapte barns by (1995)

Originaltittel: La cité des enfants perdus

Produsent: Claudie Ossard
Regi: Jean-Pierre Jeunet
Manus: Gilles Adrien
Sjanger: sci-fi, drama
Nasjonalitet: FRA, ESP, DEU
Spilletid: 1 time, 52 minutter

Kritikk

Aftenposten: Terningkast 4
Dagsavisen: Terningkast 4
Dagbladet: Terningkast 3
VG: Terningkast 5

Rollebesetning

Ron Perlman
One
Daniel Émilfork
Krank
Judith Vittet
Miette
Dominique Pinon
dykkeren
Jean-Claude Dreyfus
Marcello
Genevieve Brunet
Blekkspruten
Odile Mallet
Blekkspruten
Mireille Mossé
Mademoiselle Bismuth
Serge Merlin
Cyklopenes leder
Marl Caro
Broder Ange-Joseph
Vis alle roller

Krank er en genial oppfinnelse, mer intelligent enn noen annet menneske. Det eneste problem er at han mangler evnen til å dømme. For å gjøre noe med dette kidnapper han et barn for å stjele dets drømmer. Kranks ondskap gjør imidlertid at barna har bare vonde drømmer. Det eneste unntaket er tre år gamle Denree. Han tenker bare på mat og dessuten har han en storebror, muskelmannen One som er på veil til å redde ham.

Omtale

DVD-utgivelsen Onde Krank og hans likesinnede har blitt skapt av en gal vitenskapsmann. Kranks problem er at han så gjerne skulle hatt evnen til å drømme. For å få til dette bestemmer han seg for å prøve å stjele drømmene til barn, men siden de er så redde for ham, får han bare marerittene deres. Når lillebroren til en muskelmann på sirkus blir kidnappet, sporer muskelmannen (One) opp Krank. Sammen med noen ganske særegne karakterer prøver One å sette en stopper for den onde styrken til Krank og folkene hans.

Universal


Sci-film-noir Perlene til regissør Jean-Pierre Jeunet har siden 1991 kommet trillende ut i kinokonformiteten som diamanter i en grisebinge. Jo, det er en binge. La oss bare innrømme det. Det finnes ikke mye diktning, og det finnes ikke mye poesi på kinorepertoaret. Årsaken er innlysende. Du trenger ikke polit. grad i medievitenskap for å skjønne at det i film- som i musikkindustrien og i mediebransjen for øvrig er produsentene som har grepet roret med sine bleke golffingre, og de avskyr individualitet som ikke allerede er bekreftet av suksess. Duoen Jean-Pierre Jeunet og Marc Caro utgjør to av unntakene. Med sin andre helaftens spillefilm, De fortapte barns by, strammet de grepet ytterligere om sin helt spesielle, barokke, sci-film-noir stil. Filmen er en overarbeidet, dystopisk visjon av et freakshow, med dickenske løsunger, Grim-broderlige kulisser og h.c.-andersensk sensibilitet. Den maleriske klagingen over at surrealismens naive forestillingsverden forsvant, minner oss om folk og filmer som Terry Gilliam, Tim Burton, The Crow (1994, Cin h-97) og ikke minst Blade Runner (1982, Bfk v-99). Krank er en stygg, monstrøs skapning som hersker over de, i Frankenstein-forstand, sammensatte innbyggerne på en liten plattformøy. Kranks indre er om mulig enda mindre tiltalende enn hans ytre, først og fremst fordi han ikke evner å drømme. Nå har han imidlertid utviklet en maskin som kan utvinne andres drømmer fra hodene deres, og han mobiliserer så hele sitt syke sinn på å kidnappe barn fra den nærmeste havnebyen, slik at han kan stjele deres behagelige drømmer. På havnebyens skyggeside møter vi Denree og storebroren One, i Ron Perlmans vakre, vanskapte Quasimodo-skikkelse. Når Denree blir kidnappet, finner storebror fram det råeste og mest overtydelige våpenet i arsenalets historie, harpunen, og begir seg ut mot øya.

Bergen filmklubb


Premiere 18. oktober 1996 Felix, Oslo.

-


En drøm av en film

De fortapte barns by tilhører en liten eksklusiv klubb av kunstnerisk ambisiøse filmer som kombinerer det mørke eller eventyraktige med det spektakulære og visuelle. Filmer som Stanley Kubricks 2001 - en romodyssè, Terry Gilliams Brazil og Ridley Scotts Blade Runner hadde halsbrekkende budsjetter og stor kommersiell fallhøyde. De fortapte barns by er en av tidenes dyreste og teknisk sett mest avanserte franske filmer, men samtidig et dristig filmprosjekt kunstnerisk sett: en surrealistisk eventyrhistorie, preget av Jean-Pierre Jeunet og Marc Caros djevelske sans for humor, blikk for detaljer og visjonsaktige bruk av filmen som fortellermedium. Og i likhet med deres forrige spillefilm, Delikatessen (1990), er De fortapte barns by befolket av fargerike og mildt sagt bisarre karakterer.

Det onde geniet Krank bor på en konstruert øy utenfor en by, sammen med en broket forsamling vesener: Mekaniske soldat-kykloper, seks identiske kloner, den lille og sjefete frøken Bissmuth og en hjerne som svømmer i et akvarium og forer gruppen med filosofiske betraktninger. Siden Krank ikke er i stand til å drømme, forsøker han å stjele drømmene fra barns hoder. Kranks undersåtter drar inn til byen for å kidnappe dem. Ett av barna som blir røvet av kyklopene er den adopterte broren til den sirkusansatte kraftkaren One. One bestemmer seg for å finne broren, og slår seg sammen med den ni år gamle gatejenta Miette for å knuse Krank og gjøre slutt på hans onde bedrifter.

Caro og Jeunet leker seg med eventyrsjangerens konvensjoner. Den ondes slott har blitt til en dyster oljeriggaktig øy i havgapet, som sender tankene hen mot Jules Vernes ubåt Nautilus og Frankensteins laboratorium. Skogen og dens hemmeligheter er blitt omgjort til en merkelig by, som ser ut som om den både er fra 1700-tallet og fra det neste århundre. Handlingen utspiller seg i det man kanskje kan kalle en slags retro-fremtid. Den foregår ikke i fortiden eller fremtiden, men snarere i en parallell tidssone, som gir fortellingen et universelt og eventyraktig preg.

De fortapte barns by appellerer ikke til intellektet, men snarere til fantasien. Tilskueren blir først og fremst hensatt til å nyte øyeblikket, til å la seg forføre av de drømmeaktige scenarioene og de små geniale visuelle løsningene. Dette er en filmatisk syretripp og et surrealistisk eventyr som bør konsumeres med et barnlig sinn! lg

Cinemateket 1997


Krank er en genial oppfinnelse, mer intelligent enn noen annet menneske. Det eneste problem er at han mangler evnen til å dømme. For å gjøre noe med dette kidnapper han et barn for å stjele dets drømmer. Kranks ondskap gjør imidlertid at barna har bare vonde drømmer. Det eneste unntaket er tre år gamle Denree. Han tenker bare på mat og dessuten har han en storebror, muskelmannen One som er på veil til å redde ham.

(Filmtilsynet)


På en tåkelagt plattform i havet, bortenfor et gammelt minefelt, sitter Krank og eldes før sin tid. For han mangler en viktig egenskap; evnen til å drømme. Derfor iverksetter han en stor kidnappingsaksjon av barn fra den nærmeste havnebyen, ganske enkelt for å stjele deres uskyldige, lykkelige drømmer.

Jeunet & Caros andre film etter "Delicatessen" er et av vår tids mest absurde og fantastiske fabler. Krank er en oppfinner, egentlig en hjerne i en tank, ensom uten kone og barn, men han evner å skape dem i sitt laboratorium. Men noe går galt, hans "nyskapte" hustru forhekses og blir bitte liten, og hans tolv barn, som han skapte identiske etter sitt eget bilde, viser seg å lide av en alvorlig sovesyke. Hans eget problem var mangelen av "drømmekraft".

"De fortapte barnas by" har en sann evne til å bli en kultfilm (den kan, og bør sees flere ganger), for publikum blir hensatt til et univers langt bortenfor virkeligheten, og sannsynligheten. Dette er drømmenes verden, og får man ikke med seg alle detaljer i handlingen kan man bedøves av den eventyrlige scenografien, og forlystes av den bisarre humor og stemingsskapende spenningen som filmen gir.

Film & Kino


Se for deg det post-apokalyptiske hotellet fra "Delikatessen" - hele det underlige økosystemet, de underjordiske menneskene og den bisarre eksentrisiteten. Prøv så å forestille deg en verden utenfor disse fire veggene...

I en dystopisk havneby forsvinner barna. Gjerningsmennene er kyklopene - en liga av menn med ett klumsete mekanisk øye, og en overømfintlig høresans. Kyklopene får disse øynene i bytte for barna. Det er oppfinneren Krank som må ha barna. Krank lider av søvnløshet, og eldes med forrykende fart. Han trenger barna for å stjele drømmene deres, men alt han får fra dem er mareritt. Kranks tjener, den digre, dumme, men gode One, slår seg sammen med seks år gamle Miette og barnebanden hennes, og sammen prøver de å redde de fortapte barna.

Det er lett å se at Jeunet og Caro har sin bakgrunn i reklame og musikkvideoer. Spesialeffektene er av ypperste klasse, Jean-Paul Gaultier har laget kostymene, og da filmen ble laget, hadde den de lengste digitaleffektscenene noensinne.

Judith Vittet er et funn som Miette, og Ron Perlman (Neandertaler i "Ildkrigen" og pukkelrygg i "Rosens Navn") er perfekt som hennes kjempedigre motstykke One. Midt i filmens groteske kjerne er vennskapet de utvikler noe ømt og håpefullt.

Det er vanskelig å beskrive City of Lost Children uten å veive med armene, smatte med tungen og se lengselsfullt ut i luften. Om den nå skulle komme til å koste deg en søvnløs natt, så gå og se den. Men ikke ta med barna!

Terningkast 5 FilmMagasinet nr. 6 - 1996

Bianca Boege


I en nedslitt, møkkete havneby i et dystert fremtidssamfunn jobber One (Ron Perlman) på sirkus - som verdens sterkeste mann. En dag blir Ones lillebror kidnappet av en liga kyklopen Men Ones lillebror er ikke den første som forsvinner...

Mannen bak de mange forsvinningene er den skumle oppfinneren Krank. Han lider av søvnløshet; noe som får ham til å eldes raskt. Det er drømmene til barna han trenger, men alt de forskremte barna kan gi ham er mareritt.

One slår seg sammen med en barnebande ledet av seks år gamle Miette, og sammen kjemper de mot et ondt siamesisk tvillingpar, seks kloner som sloss om hvem som er originalen, og en digital loppe.

I De fortapte barns by forflytter vi oss fra det sneglebefengte kannibalreiret i Jeunet og Caros første spillefilm Delikatessen ut i en dryppende våt, bekmørk verden. Fantasien får fritt spillerom, og filmeffektene vil glede selv den mest kyniske filmfantast.

På kino

Desember 1996


Hva sa pressen?

En fabel om en gal vitenskapsmann som kidnapper barn for å stjele deres dr mmer. "- magisk gøy på gutteværelset, tilsatt fransk aksent. Filmen har feil, men også fart og flukt over fantasien" (P.H. Aft.), "- filmens ganske ordinære fortelling dekkes bak et veritabelt hav av staffasje" (E.V. Arb.), "Vi blir sittende numne og betrakte kvikke påfunn og overflater." (T.E. Dagbl. 3 poeng), "Etter første gjennomsyn vil man gjerne tilbake til dette visuelt forførende krimskramsparadiset, slik spennende eventyr og reiser bør være" (O.K. Klassek.), "- som å få alle barndommens eventyrstunder servert samtidig" (B.G. M.bl.), "- et overdådig filmmåltid" (J.S. VG 5 poeng).

Film & Kino


På en øde beliggende plattform ute på havet bor den onde vitenskapsmannen Krank. Han og hans kloner kidnapper små barn for å stjele drømmene deres. Inne på fastlandet leter den store, sterke One etter sin lillebror som er forsvunnet. Han får hjelp av Miette og sammen drar de for a finne lillebror. Det er verdt å merke seg at filmen har fått meget gode kritikker med terningkast 5 både i VG og i FilmMagasinet.

(Release nr. 1 - 1997)


På en tåkelagt plattform i havet sitter den geniale oppfinneren Krank og eldes før sin tid, fordi han mangler evnen til å drømme. Derfor kidnapper han barn fra den nærmeste havnebyen, for å stjele deres uskyldige, lykkelige drømmer.

NRK

Alle bilder av De fortapte barns by

Trailer

Link til denne traileren
Copyright © Filmgrid 2007, 2008, 2009 - Om Filmgrid - Utviklingsversjon