Logg inn | Opprett brukerkonto

Bursdager 23. mai

Joan Collins
John Payne
Karen Duffy
Ann Hui
Lena Nyman
Linda Watkins
Mario Serandrei
Marius Goring

Forum

De 5 nyeste trådene (se alle)

Prince of Persia - Intervjuer
Videoklipp
Av: Montecristo, 19. mai 23:19

Prince of Persia
Film generelt
Av: Montecristo, 19. mai 08:17

Landsbylæreren
Film generelt
Av: Montecristo, 18. mai 08:19

Hot Tub Time Machine
Film generelt
Av: Montecristo, 12. mai 08:05

Snabba Cash
Film generelt
Av: Montecristo, 10. mai 07:44

Riket (1994)

Originaltittel: Riget

Produsent: Ole Reim
Regi: Lars von Trier
Manus: Niels Vørsel
Sjanger: grøsser
Nasjonalitet: DNK, SWE, DEU, NLD
Spilletid: 4 timer, 39 minutter

Kritikk

Aftenposten: Terningkast 5
Arbeiderbladet: Terningkast 5
Dagbladet: Terningkast 4
VG: Terningkast 3

Rollebesetning

Ernst-Hugo Järegård
Helmer
Kirsten Rolffes
fru Drusse
Ghita Nørby
Rigmor
Udo Kier
Aage Krüger
Henning Jensen
sykhusdirektøren
Holger Juul Hansen
Moesgaard
Søren Pilmark
Krogshøj/Krogen
Jens Okking
Bulder
Peter Mygind
Mogge
Annevig Schelde Ebba
Mary
Vis alle roller

"Riket" foregår på det gigantiske sentralsykehuset av samme navn. Sykehuset er bygget over en gammel sump, og nå er skillet mellom nåtid og fortid, mellom virkelighet og det overnaturlige i ferd med å gi etter.

Omtale

DVD-utgivelsen RIGET er Lars Von Triers folkelige gjennombrud og ga allerede engang Zentropa sitt ry for å være nyskaperen i dansk film. TV-serien er en suveren blanding av sit-com, melodrama, detektivserie og splatter-film. De uforglemmelige karakterer blir fremstilt av noen av Skandinavias fremste skuespillere: Ernst-Hugo Jæregård, Ghita Nørby, Søren Pilmark, Peter Mygind og Stellan Skarsgård, for å nevne noen.

VME


Såpeopera på triersk

Forrige semester møtte dere medlemmer mannsterkt opp på åpningskvelden. Ikke så rart, siden filmen som skulle vises var von Triers mesterverk Riket. Dessverre var det oppfølgeren, Riket II, vi hadde fått tilsendt, og siden feilen ikke ble oppdaget før på visningsdagen, måtte vi vise del to. Nå forsøker vi igjen, og ønsker på ny velkommen til en kveld fylt av kjærlighet, intriger, maktkamp, patologi og skrømt.

Rigshospitalet i København er ikke som andre hospital. Arkitektonisk sett hadde det glidd fint inn i en polsk drabantby. Den forfalne fasaden skal holde overtroen og uvitenheten ute, og innhylle et tempel av vitenskap og teknologi. Men som vi hører i prologen: Skillet mellom det åndelige og det menneskelig definerte er i ferd med å bryte sammen.

I sykehuset holder en ansamling bisarre karakterer til. Vi møter den svenske legen Stig Helmer som hater Danmark og danskhet generelt, den hypokondriske spiritisten Fru Drusse, og den egenrådige reservelegen Krogshøj som fremstiller kokain av øyedråper. De eneste som har oversikten over hva som går for seg på sykehuset er to tenåringer med Downs syndrom som står i skrubben 24 timer i døgnet.

Riket bruker såpeoperaens fortellerspråk. Maktkamp og kjærlighet er kilden til intrigene som oppstår. Von Trier blander også inn elementer fra situasjonskomikken og grøssergenren. Det trierske ser vi klarest i de utallige aksebruddene, den ustødige og tilfeldige kameraføringen, springklipp og karakterer fullstendig ute av fokus. Når filmen i tillegg er skutt på 35 mm, redigert på video og igjen overført på 35 mm, bidrar dette ytterligere til å gi filmen de karakteristiske kornete og gustne brungule bildene.

Da filmen hadde premiere under Filmfestivalen i Venezia høsten 1994 ble det snakket om årets sensasjon. New York Post omtalte Lars von Trier som en symbiose av Stanley Kubrick, David Lynch og Robert Altman. Lars von Trier svarte med å si at filmen var et rent venstrehåndsarbeid, utelukkende laget av kommersielle grunner. Om det gale geniet faktisk mener dette er ikke godt å si, men det er i hvert fall hevet over enhver tvil at Riket er von Triers store gjennombrudd som regissør, og formspråket og sjangerblandingen han her manifesterer, er blitt varemerker for ham også i hans senere filmer.

Bergen filmklubb


Bergen filmklubb mandag 23. januar kl. 19.00

ÅPNINGSFILM: DERE VALGTE FILMEN

RIKET

Såpeopera på triersk

Det er bare to og et halvt år siden Cinemateket satte opp Riket. Den gangen ble salen på Verftet fylt til randen, og skuffede medlemmer som ankom for seint, måtte gå hjem med uforrettet sak. Da Filmklubben i høst bestemte seg for å la dere medlemmer få være med på å velge en film for neste semester, var derfor Riket et naturlig alternativ. Avstemningen levnet ingen tvil, og vi er stolte av å presentere denne filmen som vårt anslag for vårsemesteret.

Rigshospitalet i København er ikke som andre hospital. Arkitektonisk sett hadde det glidd fint inn i en polsk drabantby. Den forfalne fasaden skal holde overtroen og uvitenheten ute, og innhylle et tempel av vitenskap og teknologi, men som vi hører i prologen: Skillet mellom det åndelige og det menneskelig definerte er i ferd med å bryte sammen.

I sykehuset holder en ansamling bisarre karakterer til. Vi møter den svenske legen Stig Helmer som hater Danmark og danskhet generelt, den hypokondriske spiritisten Fru Drusse, og den egenrådige reservelegen Krogshøj, som fremstiller kokain av øyedråper - og mange flere. De eneste som har oversikten over hva som går for seg på sykehuset er to tenåringer med Downs syndrom, som står i skrubben 24 timer i døgnet.

Riket bruker såpeoperaens fortellerspråk. Maktkamp og kjærlighet er kilden til intrigene som oppstår. Von Trier blander også inn elementer fra situasjonskomikken og grøssergenren. Det trierske ser vi klarest i de utallige aksebruddene, den ustødige og tilfeldige kameraføringen, springklipp og karakterer fullstendig ute av fokus. Når filmen i tillegg er skutt på 35 mm, redigert på video og igjen overført på 35 mm, bidrar også dette ytterligere til å gi filmen de karakteristiske kornete og gustne, brungule bildene.

Da filmen hadde premiere under Filmfestivalen i Venezia høsten 1994, ble det snakket om årets sensasjon. New York Post omtalte Lars von Trier som en symbiose av Stanley Kubrick, David Lynch og Robert Altman. Lars von Trier svarte med å si at filmen var et rent venstrehåndsarbeid, utelukkende laget av kommersielle grunner. Om det gale geniet faktisk mener dette er ikke godt å si, men det er i hvert fall hevet over enhver tvil at Riket er von Triers store gjennombrudd som regissør, og det formspråket og den genreblandingen han her manifesterer, har blitt et varemerke for ham også i hans senere filmer.

Kort: Med Rigshospitalet i København som setting, ynskjer Lars von Trier oss velkomen til ei verd full av kjærleik, intrigar, maktkamp, patologi og skrømt.

Bergen filmklubb


DVD-utgivelsen RIGET er Lars Von Triers folkelige gjennombrud og ga allerede engang Zentropa sitt ry for å være nyskaperen i dansk film. TV-serien er en suveren blanding av sit-com, melodrama, detektivserie og splatter-film. De uforglemmelige karakterer blir fremstilt av noen av Skandinavias fremste skuespillere: Ernst-Hugo Jæregård, Ghita Nørby, Søren Pilmark, Peter Mygind og Stellan Skarsgård, for å nevne noen.

RIGET er en dobbel DVD, som inneholder de 4 første episoder i TV-serien.

Ekstramateriale: Disc 1: 'I Lars von Triers rige', bak kameraet-dokumentar fra DR. Disc 2: Vanvittige reklamer basert på RIGET med bonus reklame

SME


”Danskjävlar!!!” Episode 1-4. Et avsindig, halsbrekkende og isnende nifst sykehusdrama med innslag av såpeopera, farse og skrekkfilm. Handlingen utspiller seg på Rikshospitalet i København, hvor leger og sykepleiere, bl.a. den svenske nevrokirurgen Helmer (“Danskjävlar!!!”), bakser med naturlige og overnaturlige problemer. Rikshospitalet er bygget på en gammel blekeplass, og det kan nå virke som om “fukten og væten har vendt tilbake...”. Helmer hater danskene og tar det ikke så tungt at han har feiloperert den lille jenta Mona, mens direktør Mosgaard prøver å få opp arbeidsmoralen med ”Operasjon Morgenluft”. I mens vandrer den overtoriske Fru Drusse rundt i korridorene på jakt etter ånder. Intenst spennende og hylende morsom - Lars von Triers tv-serie er allerede en klassiker. jl

Cinemateket 1999


Premiere 14. juli 1995 Klingenberg, Oslo


"Riket" foregår på det gigantiske sentralsykehuset av samme navn. Sykehuset er bygget over en gammel sump, og nå er skillet mellom nåtid og fortid, mellom virkelighet og det overnaturlige i ferd med å gi etter.

(Filmtilsynet)


Slo det deg noen gang at det måtte vært morsomt å sett hele "Twin Peaks" serien i ett jafs i kinosalen? Vel, med sine skarve fire timer og 40 minutter, holder ikke danske Von Triers helt som substitutt. Men den er en makaber, morsom, spennende og mystisk TV-serie du kan få med deg på kino.

Etter en mystisk David Lynchsk presentasjon av den gamle blekeplassen, kaster "Riket" oss inn i det hektiske livet på et moderne sykehus i København. Her regjerer sjefskirurgen Järegård med problemer med autoriteten, dårlige argumenter og surmuling. Eneste som av uforståelige grunner finner ekle svensken sjarmerende, er den kommende fru Hamsun, Gita Nørby (snakk om uflaks med menn!)

Mindre kjente Kirsten Rollfsen spiller en hypokondersk gammel dame med sans for spiritisme og en overbevisning om at det er spøkelser i bygget. (Hun har selvfølgelig rett!) Persongalleriet omfatter videre en fjomp av en sykehusdirektør og hans forskudde sønn, en trikser av en lege som lager kokain i kjelleren, en ambisiøs legestab med egen frimurerlosje hvis viktigste oppgave er å beskytte hverandre, og et par spøkelser av svært ulik karrakter.

Denne lapskausen er krydret med grøssereffekter, avsindige komiske opptrinn, gode replikker (ikke minst om forskjellen mellom dansker og svensker) og en formiddabel rolleprestasjon fra Jèregård.

Von Trier har skutt hele filmen uten bruk av kunstig lys, slik at fargene er gjennomført gul-grønne og svært kornete. I tillegg er kamera håndholdt, klippingen er urytmisk og nesten ulogisk. Dette gjør filmen ubehagelig å se på (sammenlignet med andre lange spillefilmer, ikke sammenlignet med pop-videoer). På den annen side gir stilen et dokumentarisk preg som gjør at denne tilskueren meget motvillig satt i klisteret etter et kvarters tid. Siste timen er fullstendig hårreisende - både som grøsser og komedie.

Regissøren har tidligere gitt oss meget personlige og særegne filmer som "Forbrytelsens element" og "Europa". Denne gangen virker det som om han har forbannet seg på å lage en europeisk "Twin Peaks", han skårer følgelig lavere på originaliteten enn ved de to tidligere filmene. Det blir trolig mindre slitsomt å se "Riket" når den etterhvert kommer som TV-serie, men mindre morsomt også!

Karakter: G+ Dag Tufte

FilmMagasinet


Hva sa pressen?

Grøsser fra sykehusmiljø - Riget er Rigshospitalet i København. "Rikets blodflimrende halvmørke skjuler knapt en urolig tumleplass for alle slags spøkelser, med grøssemde mengder av såpeopera, legeroman, folkekomedie, science fiction, eksorsisme, parodi, pastisj, svart magi, angstlyst, effekt-makeri og en vel anbragt stormannsgalskap. Men først og fremst har filmen livgivende trykk og temperatur samt oppfinnsomhet. Den suger saftig næring fra dødsforaktende humor. Dette er den lystigste, ærgjerrigste og ledigst henslengte nordiske filmen på lenge. Og den fører tilskueren inn i tilfreds trance." (P.H. Aft.) "Det er mye å glede seg over i Lars von Tries film. Altfor mye. Det er det som er problemet." (A.S. VG 3 poeng.)

Film & Kino


Det er noe som ikke stemmer på Rigshospitalet i København. Vel finnes det maktkamp og intriger der som på andre store arbeidsplasser, men det synes som om sykhuset styres av krefter ingen har kontroll over. Plagede ånder fra fortiden trenger gjennom veggene i dette vitenskapens og teknologiens tempel. Fru Drusse vet det helt sikkert. Hun er den innbilte syke og finner et hvert påskudd for å bli innlagt. Rigshospitalet var åstedet for en grusom forbrytelse i 1919 da en liten jente ble tatt av dage på en bestialsk måte. Det er hennes såre gråt fru Drusse hører, og hun har sett den lille jenta! Fru Drusse er også den pasienten som driver nytilsatte overlege Helmer til vanvidd.

Helmer hater alt som er dansk. Han demonterer sine Volvo-hjulkapsler fra bilen hver morgen, så ingen danske kan stjele dem. Han klatrer hver kveld opp på sykehusets tak hvor han kan se lysene i Sverige, og brøler Danskjävlar, slik at han får lettet det voldsomme trykket han opparbeider i møtet med smilende dansker som behandler ham med stor grad av overbærenhet. Han er jo svensk, stakkar!

Riket er skrekkfilm, komedie og såpe-opera i en pakke!

Lars von Trier (bl.a. "Europa", "Forbrydelsens Element") ville lage et stort prosjekt for fjernsyn, og var samtidig sterkt fascinert av spøkelseshistorier. Enkelt sagt var det slik Riket ble unnfanget. Serien var ekstremt populær da den ble vist på dansk fjernsyn, men har siden også fått kinodistribusjon. Regissøren har lovet at det kommer mer!

NKFF Anbefalt film (Kvalitetsfilm)


"Dansk-jævlar!!!"

Rigshospitalet i København ble bygget som et tempel over vitenskap og teknologi, et sted der livet skulle berges fra overtro og uvitenhet. Dette blir vi forklart i innledningen til Riket. Senere viser det seg at akkurat det uforklarlige trives like godt på Rigshospitalet som i myrene som lå der før bygningen ble reist. På hospitalet har legene et hemmelig selskap i ren masonisk stil, og en ånd har sitt tilhodsted i heissjakten. En mystisk ambulanse melder sin ankomst hver natt til samme tid, for så å forsvinne igjen sporløst. Fru Drusse, en pensjonist som fyller sin ensomme tilværelse med hyppige sykehusbesøk, hører barnegråt i heisen og bestemmer seg for å finne ut hvem som gråter. En labyrint av korridorer skjuler mange hemmeligheter. Rigshospitalet er mye mer enn medisin og vitenskap.

Å la en historie utspille seg i sykehusmiljø, er ingen ny idé. Sykehus, politistasjoner og domstoler er blitt brukt som ramme rundt handlingen i et utall filmer. Likevel klarer Riket gjennom uvanlig billedspråk og handling, å fange oss helt fra tittelsekvensen med sitt uvanlige billedspråk og handling. Riket ble tatt opp som kinofilm, redigert på video og deretter ført tilbake til 35 mm format. På samme måte henter handlingen i filmen elementer fra situasjonskomedien, såpeoperaen og grøsseren. Flere historier utvikler seg: overlegen Helmers konflikt med sine underordnede - og hele Danmark, fru Dusses jakt etter åndelig og menneskelig selskap, og legen Krogshøjs hemmelige omfordeling av sykehusets ressurser. Handlingsforløpene er tilsynelatende separate. Etter hvert blir de knyttet tettere og tettere sammen, uten at de involverte personene i filmen kan gjøre noe med det.

Von Trier har karakterisert Riket som et venstrehåndsarbeid, et fritidsforetak. Regissøren har videre uttalt at Riket ikke var ment som en kritikk av det danske helsevesenet, selv om flere opptrinn i filmen vagt kan minne om virkelighetens sykehusbesøk. Hvis sykehuseposet "kun" var en øvelse, så presenterte von Trier et høyrehåndsarbeid på Cannes-festivalen i år, da han høstet mye ros for kinoaktuelle Breaking the Waves (1996).

(Bergen Filmklubb)


Såpe, skrekk og komedie á la von Trier!

Lars Trier, som hovmodig tok mellomnavnet "von" da han begynte på filmskolen, har i snart ti år blitt omtalt som et av de mest spennende navnene i europeisk film. Men sitt kritikertekke til tross, det store publikum har han aldri helt hatt draget på. Inntil ganske nylig.

Med Riket tok Trier både kino- og TV-publikum med storm. Opprinnelig kun ment som en TV-serie, en ironisk såpeopera om livet på Københavns Kongelige Rikshospital, på folkemunne kalt "Riket", har den fire og en halv timer lange kinoversjonen gått sin seiersgang verden rundt. Da filmen hadde premiere (på kino) under filmfestivalen i Venezia høsten 94, gikk det gjetord om årets sensasjon. Italienske anmeldere skrev at de hadde vært vitne til en åpenbaring, til fødselen av en ny mester av den visuelle kunsten. New York Post skrev at om man bakte sammen Stanley Kubrick, David Lynch og Robert Altman til en person, ville resultatet bli Lars von Trier.

Alt fra Rikets hovedrolleinnehaver - den svenske nevrokirurgiske overlege Helmer (mesterlig spilt av Ernst Hugo Järegård) - ankommer sykehuset og demonterer sine hjulkapsler, til han står på taket av sykehuset og brøler det nå smått klassiske "Danskjävlar!!", gjennomsyres de til tider nifse hendelsene på hospitalet av en mørk humor som sender tankene hen til Kubricks The Shining. Andre inspirasjonskilder har vært de første episodene av Twin Peaks og de amerikanske "reality" TV-seriene Hill Street Blues og Homicide.

Selv om Trier hevder at Riket kun er gjort av kommersielle grunner, er parallellene til klassisk såpe så karikerte at det er umulig å ta dem på alvor. Både karakterene, spillestilen og ikke minst formspråket i Riket gir assosiasjoner i helt andre retninger enn mainstream TV. For her er jump cuts, aksebrudd og bevisst ussel lyssetting mer regelen enn unntaket. Og man tar seg i å undres hva trauste Danmark Radio tenkte da de fikk se gjennom de første femten minuttene. Men så skjer noe merkelig: Det danner seg etter hvert en egen estetikk ut av alle bruddene, og man sitter og fryder seg over at Trier gjør som han gjør. For hele tiden har skuespillerne replikker, blikk og en tilstedeværelse som avslører at det ligger adskillig hjerne og geni bak dette tilsynelatende usle verket. Oppå det hele gir denne totalt anarkistiske stilen plutselig uttelling for Triers alltid tilstedeværende mørke humor - som mange tidligere har forvekslet med hovmod og arroganse.

Og for de som bare har fått med seg dette verket på TV, er det bare å anbefale Cinematekets store lerret. Her kommer den deilig makabre uhyggen så mye bedre til sin fulle rett! Og for de som ikke får nok: Flere episoder er underveis.

ys

Cinemateket 1996

Alle bilder av Riket
Copyright © Filmgrid 2007, 2008, 2009 - Om Filmgrid - Utviklingsversjon