En engelsk-språklig nyinnspilling av den italiensk/franske komedie "La cage aux folles".

---

Nattklubben `The Birdcage' drives av Armand. Stedets store stjerne, transen Starina, er hans nervøse partner. Sammen har de oppfostret Armands sønn, Val, som en kveld dukker opp med en bombe: Han skal gifte seg - med en jente.

Ikke før har det første sjokket lagt seg, så kommer det neste. Val vil presentere sin familie for hennes. For at det skal funke ber han faren om å opptre normalt, det vil si heteroseksuelt. Pikens foreldre er nemlig ultrakonservative, og ville knapt snakke med Val om de kjente hans egentlige bakgrunn.

Låter dette kjent? Det er ikke så rart. Dette er en amerikansk nyinnspilling av den franske Møt min kjære herr mor, eller som den også heter som musikal - La Cage aux folles.

At denne historien blir filmatisert i Hollywood nå, nærmere 20 år etter forbildet, er ikke særlig rart. Dels sies originalen å være den utenlandske film som har gått best i USA noensinne, dels er det først på 90-tallet som homoseksualitet har blitt halvveis stuerent i filmfabrikken.

Det finnes ikke noe seksuelt utfordrende i den varme skildringen av Armand og `frues' relasjon. I stedet plukkes det komiske poeng på hvordan de to homsene fortvilet forsøker å kvitte seg med fjolle-fakter og sjalusianfall. Og det er faktisk svært lattervekkende å se hvordan de øver seg på å gå, drikke kaffe og hilse uten å vifte med lillefingeren eller vrikke på hoftene. Like morsomt er det å se Als blivende svigerforeldres overspenthet og ivrige ønske om å bli akseptert. Den politiske ironien er enda mer direkte her, enn i originalen.

Det er faktisk ikke Robin Williams, i rollen som Armand, som står for den fysiske komikken i filmen, slik en kanskje skulle forvente. Han er i stedet ganske nedtonet, og lar det være godt rom for Nathan Lane som transedronning de luxe. Den godtegumlende og smiskende Gene Hackman bidrar også til den muntre stemningen.

Med et ensemble som dette er det lett å få publikum med seg.

Terningkast: 4 Mari Edman

FilmMagasinet nr. 3 - 1996

---

Hva sa pressen? Film & Kino

Familiekomedie om et homofilt par der den enes sønn skal gifte seg, og svigerfamilien må ikke få nyss om forholdet - amerikansk utgave av den franske La cage aux folles ("Møt min kjære herr mor"). "Når først dette gamle morskapsapparatet settes i gang igjen, kunne det knapt gjøres bedre enn av dette topptrimmede team av komedianter foran og bak kamera." (T.E. Dagbl. 4 poeng.) "Man kan godt bli lattermildt fanget i dette "fugleburet"." (P.H. Aft.) " - ganske enkelt, jævli morsom." (H.K. Arb.)

---

Når homser skal spille hetero Nattklubben The Birdcage drives av Armand. Stedets store stjerne, den transseksuelle Starina, er hans nervøse partner. Sammen har de oppfostret Armands sønn, Val, som en kveld dukker opp med en bombe: Han skal gifte seg - med en jente. Ikke før har det første sjokket lagt seg, så kommer det neste. Val vil presentere sin familie for hennes. For at det skal funke ber han faren om å opptre normalt, det vil si heteroseksuelt. Pikens foreldre er nemlig ultrakonservative, og ville knapt snakke med Val om de kjente hans egentlige bakgrunn.

Det finnes ikke noe seksuelt utfordrende i den varme skildringen relasjonen mellom Armand og "frues". I stedet plukkes det komiske poeng på hvordan de to homsene fortvilet forsøker å kvitte seg med fjollete fakter og sjalusianfall. Og det er faktisk svært lattervekkende å se hvordan de øver seg på å gå, drikke kaffe og hilse uten å vifte med lillefingeren eller vrikke på hoftene. Like morsomt er det å se Vals blivende svigerforeldres overspenthet og ivrige ønske om å bli akseptert.

Robin Williams og Nathan Lane i samspill

Det er faktisk ikke Robin Williams, i rollen som Armand, som står for den fysiske komikken i filmen, slik en kanskje skulle forvente. Han er i stedet ganske nedtonet, og lar det være godt rom for Nathan Lane som transedronning de luxe. Den godtegumlende og smiskende Gene Hackman bidrar også til den muntre stemningen i en for ham noe uvant rolle.

Ny film - gammelt manus

Skulle noen dra kjensel på historien er ikke det så rart. Dette er en amerikansk nyinnspilling av den franske "Møt min kjære herr mor", eller som den også heter som musikal - La Cage aux folles.

At denne historien blir filmatisert i Hollywood nå, nærmere 20 år etter forbildet, er ikke særlig rart. Dels sies originalen å være den utenlandske film som har gått best i USA noensinne, dels er det først på 90-tallet homoseksualitet har blitt halvveis stuerent i filmfabrikken.

TV2 1999

---

Robin Williams spiller Armand, eier og daglig leder av en drag-nattklubb i Florida. Han bor i etasjen over klubben med sin partner gjennom 20 år og klubbens ubestridte stjerne, Albert (Nathan Lane). Albert føler seg truet av alderdom og plages av usikkerhet, og fantaserer stadig om at Armand er ute etter en ny og yngre kjæreste. Han overlever ved at hushjelpen Agador (Hank Azaria, eksmannen til Helen Hunt) fôrer ham med Pirin-tabletter. Agador kan fortelle Armand at tablettene kun er aspirin hvor ”as” er skrapt bort… En ny krise er over dem når Armands sønn Val har forlovet seg og kjærestens foreldre ønsker å møte hans. Den nye svigerfaren er ingen ringere enn en konservativ senator, og både Val og Armand ser at det er umulig å ha Albert i hus når de får slikt celebert besøk. Men hvordan bli kvitt Albert uten å såre ham?

TV3 2000

---

"La Cage aux Folles" – på film I filmversjonen av den klassiske, franske farsen "La Cage aux Folles" spiller Robin Williams og Nathan Lane det homofile paret Armand og Albert.

Paret driver en nattklubb hvor Albert opptrer med å fremstå i forskjellige kvinneskikkelser.

Armand har en sønn fra et tidligere ekteskap. Gutten er forlovet med datteren til en forstokket konservativ politiker (Gene Hackman).

Det er et komiske høydepunkt i filmen da de to familiene møtes i et middagsselskap…

Om filmen Filmen ble en stor publikumsuksess og spilte inn nærmere 125 millioner dollar. Nathan Lane leverer en stor prestasjon som den aldrende dragartisten Albert. Hysterisk morsomt blir det når Robin Williams skal lære ham å ”være mann” sånn at han kan passere som heterofil.

Ellers spiller Calista Flockhart sønnens forlovede – før gjennombruddet som Ally McBeal.

NRK1 2004