Logg inn | Opprett brukerkonto
Filmgrid
man tir ons tor fre lør søn
1
2 3 4 5 6 7 8
9 10 11 12 13 14 15
16 17 18 19 20 21 22
23 24 25 26 27 28 29
30 31

Gran Torino

Clint Eastwood ordner opp – igjen. Premieredato: 27.03.09

Hele saken (355 ord)

Hunger

En rekke IRA-fanger sultestreiker i protest mot den britiske regjeringen og de innsattes forhold.

Hele saken (447 ord)

Når du minst venter det.. (2003)

Kan en mann med dragning mot yngre modeller takle moden kjærlighet?

Hele saken (643 ord)

Sophie Scholls siste dager (2005)

Basert på en sann historie om den tyske studenten Sophie Scholl, som jobbet for å fremskynde det tredje rikets undergang.

Hele saken (773 ord)

En shopoholikers bekjennelser

Rebecca Bloomwood er en livsglad jente som er veldig god til å shoppe - litt for god kanskje.

Hele saken (1068 ord)

Pulp Fiction (1994)

Originaltittel: Pulp Fiction

Pulp Fiction er en brutal, svart komedie fra dagens Los Angeles. Tre fortellinger veves inn i hverandre, skjebner krysses - ofte med voldsomme konssekvenser. Vi møter John Travolta som den permanente narkopåtente Vincent som sammen med Jules er gangsteren Marsellus' håndlanger. Bruce Willis er bokseren Butch, som lar seg bestikke av samme Marsellius til å gå på et tap i femte runde og ender med å bokse sin motstander i hjel.

På en småbar samme dag sitter det småkriminelle paret Pumkin og Honey Bunny. De er begge lei av å rane sprit-butikker og vil heller trekke våpen og robbe baren og klientellet. Men blant gjestene befinner seg forannevnte Vincent og Jules.

Omtale

DVD-utgivelsen Spesialutgave med to disker av filmen som vant Gullpalmen for beste film i Cannes og av mange regnes som 90-tallets kanskje aller beste.

Pulp Fiction er en brutal, svart komedie fra Los Angeles. Tre fortellinger veves inn i hverandre, skjebner krysses - ofte med voldsomme konsekvenser. Vi møter John Travolta som den permanente narkopåtente Vincent som sammen med Jules (Samuel L. Jackson) er gangsteren Marsellus’ håndlanger.

Bruce Willis er bokseren Butch, som lar seg bestikke av samme Marcellus til å gå på et tap i femte runde men ender med å bokse sin motstander i hjel. På en småbar samme dag sitter det småkriminelle paret Pumkin (Tim Roth) og Honey Bunny (Amanda Plummer). De er begge lei av å rane spritbutikker og vil heller trekke våpen og robbe baren og klientellet. Men blant gjestene befinner seg forannevnte Vincent og Jules...

SF Norge


"It's a rock'n'roll spaghetti western" - Q. Tarantino

Det største problemet med Pulp Fiction er at den ikke er til å komme utenom. Etter at Gud og hvermann har sett den x ganger vil vi gjerne børste den av oss og si "det var det". Men så enkelt er det ikke. Det "Pulp Fiction'ske" siver over i mainstream-filmen i en slik grad at du skal hete Martin Scorsese før du kan lage en film hvor gangsterne ikke prater om hamburgere.

Det har vært sagt at en genre først blir interessant når noen bryter dens regler. Pulp Fiction er en gjennomført postmodernistisk lek med med en rekke genrer og genrekonvensjoner, og det er nettopp det som gjør den interessant. Selv sier han:

"I love the idea of going into a genre and taking all the familiars we like and giving them back to you in new ways. Say 'The Guns of Navarone' had never been made and I read Alistair Maclean's book and wanted to do it. I'd want to deliver all the thrills and the spills, the pleasure and the fun, except that those guys would talk like my guys. They wouldn't be stock characters, they would be human beings with a heartbeat who would talk about things other than just blowing up the canons. I want to set up a situation you've seen a zillion times before and then throw in real life kicking and screaming so that it fucks up everybody's plans. Not just come up with a higher mountain these guys have to climb, or throw in a rainstorm or a troop of Nazis, but real-life holes they can fall into."

Tarantino spytter, sparker og plystrer til alle kanter og resultatet blir en boblende gryte av intertekstuelle referanser. Referanserammen hans inkluderer både det lave og det høye, og han er like entusiastisk overfor Bruce Lee som Jean-Luc Godard.

"One of the things I love most about film-making is that you can make a left turn in the narrative and suddenly you're in a whole new movie. A comedy can turn into a nightmare in one scene and the audience are going, `Holy shit, man, what's happenin'?"

Brå vendinger og pekere til alle kanter er Tarantino i et nøtteskall. Ta f.eks. scenen hvor Marcellus blir voldtatt: Når Bruce Willis først plukker opp baseballtreet, så motorsaga og til slutt Ninja-sverdet er det som å zappe gjennom action-filmene fra den tidlige videoalderen; det er Death Wish, Texas Chainsaw Massacre og Challenge of the Ninja samtidig, i en scene som begynte som en hommage til John Borhams Deliverance.

"I guess the two jumping-off points were spaghetti westerns and blaxploitation movies. That's why I have all that surf music in the score. To me surf music always sounds like Morricone. That pretty much describes Pulp Fiction: it's a rock'n'roll spaghetti western."

(Tarantino-sitatene er hentet fra intervjuer i The Guardian og London Times Magazine, oktober 1994)

jl

Cinemateket 1996


Reaksjonene var delte da Pulp Fiction vant Gullpalmen i Cannes. Enkelte ble provosert av volds- og blodsutgydelsene i denne gangsterkomedien, som med kjærlighet og ironi sender hilsener til kiosklitteratur og film noir. Filmen består av tre separate historier som først etter to timer begynner å infiltrere hverandre. Disse historiene er "slice of low life"-skildringer der menneskene må handle under et enormt press, og velger løsninger som kanskje ikke er så veldig smarte. Amanda Plummer og Tim Roth spiller et ungt par som ønsker å slutte med bankran til fordel for restauranter og coffee shops. John Travolta og Samuel L. Jackson er "hit men" for gangsterbaronen Ving Rhames, og Travolta får det hett når sjefens kone -- Uma Thurman -- tar en overdose mens de to er på byen. Bruce Willis spiller en bokser som ikke adlyder gangsterbaronens ordre om å ta telling i en viktig match. Deretter setter han livet på spill for et armbåndsur.

Forøvrig møter vi Harvey Keitel, Christopher Walken, Eric Stoltz, Rosanna Arquette og Quentin Tarantino i mindre roller.

(Haugesund 1994)


Pulp Fiction

Tarantinos Freak Show

pulp: sb 1 (soft mass) grøtet (el uformelig) masse; beat to a - slå i smadder, slå sønder og sammen (el. til plukkfisk) pulp fiction: kulørt litteratur, kiosklitteratur Utdrag fra Cappelens Store Engelsk Norsk

Quentin Tarantino åpner sin film med en leksikalsk beskrivelse av betegnelsen "pulp", introduserer Pumpkin (Tim Roth) og Honey Bunny (Amanda Plummer) i heftig diskusjon over et bord i en kaffe-restaurant om hvorvidt idéen om å rane en restaurant, og alle kundene der, er bedre enn et bankran eller kioskran. Når de endelig får bestemt seg, fryses bildet, og Tarantino fyrer løs sitt fyrverkeri av hardkokte replikker, et knippe perler fra musikkbibilioteket, og en unik samling "underjordiske" karakterer som på alle mulige finurlige måter lever på kanten av sin egen yte-evne, på kanten av et ikke videre definert samfunn, på kanten mellom liv og død. Tarantinos Pulp Fiction er tre separate fortellinger som bindes sammen og møter hverandre, uten kronologisk orden, og uten en bestemt forløsende slutt. Det må så være at episodiske filmer er noe av en trend i tiden, med Altmans Short Cuts og Kieslowskis Tre farger: Blå, Hvit, Rød, eller det kanadiske kunstnerportrettet 32 korte filmer om Glenn Gould som eksempler, men Tarantino har sin egen vei å følge når han setter sammen sitt puslespill for oss.

Puslespillet

Puslespill er fasinerende lek, og Quentin Tarantino er en leken, og entusiastisk, filmelsker. I alle Tarantinos manus (Reservoir Dogs, True Romance, Pulp Fiction) er referansene, særlig til amerikansk genrefilm, mange og til tider ganske utstudert brukt. Det er en del av Tarantinos lek, som kanskje kan synes intern, men samtidig lesses alle klisjeer, arketyper og overkarikerte figurer ned i en gryte, der smaken av surt og søtt, følelsen av behag og ubehag, blandes godt. Tarantino dyrker B-kulturen i Amerika, men mer som en europeer enn en amerikaner. For i Pulp Fiction opplever man en distanse til den forbrukervennlige kiosk-kulturen, ikke minst i variasjonen mellom det realistiske og det fantastiske i stiluttrykket. Tarantinos største forbilde, ifølge intervjuer han har gitt, er franskmannen Jean-Luc Godard, og de to har sannelig noe felles om man ser tilbake på Godards debutfilm Til siste åndedrag (1959). Det skiller drøyt 30 år mellom de to filmene, og de to regissørene, men de er begge opptatt av genrekonvensjonene, og særlig det å utfordre disse konvensjonene, bryte dem ned, og gi dem et nytt innhold. Tarantino har også mye til felles med den unge franskmannen Leos Carax (De elskende på Pont Neuf), også han en beundrer av Godard. Tarantino og Carax er begge filmskapere som ikke lar seg temme av et konvensjonelt gjennomtenkt filmspråk. De store formmessige variasjonene har intuisjonen som sitt viktigste verktøy, og i et høyt oppdrevet tempo lar mange av filmens nedskrevede regler seg brytes.

Quentin Tarantino skriver manus som har to sterke sider, en diabolsk dialog som skal framføres i et høyt oppdrevet tempo, og en struktur på filmen som har mye av puslespillets form. Brikkene er ikke alltid så lett å plassere, for Tarantino unngår selvfølgeligheter, og som et godt eksempel fra Reservoir Dogs der selve kjernen i fortellingen er juvelkuppet, et kupp som ikke skildres i et eneste bilde. Tarantinos fortellinger har evnen til å finne alternative utveier, og ikke alltid svare direkte på forventninger.

Når enden er god, kan det gå riktig ille

Pulp Fiction består av tre historier og en rammefortelling, som veves sammen, og delvis foregår parallelt. Alle historiene tar hver for seg opp en velkjent situasjon innenfor genrefilmen; de elskende som finner ut at de skal rane restauranten, gangsteren som skal ta med seg sjefens kone ut på byen, bokseren som har fått ordre om å legge seg ned og ikke gjør det, to gangstere på likvideringsoppdrag. Men situasjonene forårsaker problemer for de involverte, og Tarantino gir de i utgangspunktet karikerte figurene nye og uvante utfordringer innenfor konvensjonenes rammer. Situasjonene forårsaker også at figurene tvinges til uvant nytenking for å løse flokene. At hver episode for seg har en forløsende, og tilsynelatende lykkelig, slutt, betyr ikke at episodene sammenvevet til en helhet etterlater det samme inntrykk. For som i Reservoir Dogs, alle personene involvert er trengt opp i et hjørne, med få åpne dører å springe ut av. Hele persongalleriet i Tarantinos film er en samling av enfoldige og lite sympatiske troll som har sin skjebne forutbestemt. Innenfor underverdenens system befinner de seg i kategorien "bruk og kast".

Den første episoden, "Vincent Vega and Marcellus Wallace's Wife", forteller om gangsteren Vincent (John Travolta) som har fått i oppdrag å geleide sjefens kone på en tur på byen. Mia (Uma Thurman) har ekte "femme fatale-look", og trøbbel anes lang vei. Moralen er "bare se, ikke røre".

Kalle Løchen

Film & Kino


Pulp Fiction bekrefter at Tarantino (De Hensynsløse) med sin både morsomme og seriøse behandling av vold, har kommet for å bli. Eller kanskje man burde presisere til fremstilling av vold, fordi det er tusenvis av filmer som danner grunnlaget for Tarantinos fiksjonsverden, ikke virkelig vold i en virkelig verden. Som han sier det selv: "Jeg synes vold på film er flott, mye bedre enn i virkeligheten".

Selv om Tarantino ikke er ukjent med "finkultur" gjør han et poeng ut av å omfavne og å behandle typisk lavkulturfenomener og fremdyrke disses særegenheter. Tittelen Pulp Fiction henspiller både på hardkokt, billig underholdningslitteratur, men også ordet "pulp" som kan oversettes med klump, pøl, uformelig masse. Altså: "Fiksjonspøl".

Pulp Fiction er satt sammen av tre historier hvorav den viktigste handler om leiemorderne Vincent (John Travolta) og Jules (Samuel L. Jackson) som vi følger også før og etter de forskjellige oppdragene de har. Hva slags mennesker er dette? Vi blir presentert livsfilosofier som både er originale og banale på samme tid. Er guddommelig inngripen mulig? Hva kalles en quarterpounder i Paris? Hva gjør man med en bilkupe som er oversprøytet med blod?

Jules og Vincent er to typer som i filmer vanligvis bare dukker opp maks 1 min. Da enten skyter de eller blir skutt på. Men hva gjør de før og etter? Vincent får bl.a. i oppdrag å ta seg av en gangsterbrud (Uma Thurman), mens hennes mann, Vincents oppdragsgiver, er bortreist. Hun vil på rockabillyrestaurant, delta i twistdansekonkurranse (se Travolta danse twist i sort dress og på sokkelesten!) og til slutt dra hjem og sniffe kokain. Men var det det Vincent hadde i jakkelommen?

Bruce Willis spiller en bokser som får betalt for å legge seg ned i femte runde. Men hans stolthet legger en stopper for det. Istedet kvester han motstanderen så hardt at denne dør. Oppgjørets time er kommet. Vår venn Vincent får den jobben. Men nok engang er han uheldig og går på toalettet når det gjelder som mest...

Pulp Fiction er postmoderne nok en genrekomedie. Typer situasjoner er tatt ut av 30-tallets underholdningslitteratur og plassert i en nåtidig setting. Dette gir Tarantino frihet til å leke med både rasisme og homofobi, graden av hardpakket kulhet gir han ryggdekning. I en av filmens første scener sier Samuel L. Jackson: "Let's get into character". Tydeligere kan det ikke sies at virkeligheten er et annet sted, nemlig utenfor kinosalen. Ta plass!

Karakter: M+ Kjetil Korslund

FilmMagasinet nr. 3 - 1994


Hva sa pressen?

Voldsfilm bestående av tre temmelig uavhengige historier om mennesker i pressede situasjoner i narkotika- og gangstermiljøer. "Tarantino er den fødte filmforteller som jonglerer fikst og friskt med skikkelser og situasjoner i tre sammenflettede noveller... kanskje er Pulp Fiction årets mest overvirderte verk, som utnytter sex, narkotika og sadisme på en billig, men sofistikert måte... Rå, larmende, etsende, men spørsmålet blir om Hollywood.filmen med dette har nådd et parodisk stadium." (P.H. Aft.) "Morsomt er det også av og til underveis, men man sitter igjen med følelsen av at man blir påtvunget et handlingsmønster og et virkemiddelapparat som man egentlig ikke ønsker å motta." (G.H. Vårt L.) " - en spenstig, underholdende, tanekvekkende og provoserende film..." (A.J. Klassek.) "Det er en meget formsterk, spill levende og nattsvart studie i dårlig smak og lave instinkter. Fortellerteknisk er den nesten fullkomment turnert." (J.S. VG 5 poeng.) " - kvasi-intellektualisert video-action, ikke noe annet, ikke noe mer." (H.K. Arb. 3 poeng.) " Et motbydelig mesterstykke... en fæl film, en fin film, et storslagent og eklende stykke kinematografi. Det blir lenge til vi ser maken, håper vi." (T.E.Dagbl. 5 poeng.) "Dette er en av de få filmene du skal se i år!" (E.M.S. Mbl.)

Film & Kino


Pulp Fiction følger i farvannet til en ny og eksplosiv trend, de svarte voldskomediene. Andre filmer i samme genre som True Romance og Natural Born Killers har skapt stor ståhei rundt omkring i verden. I så måte er heller ikke Pulp Fiction et unntak. Det er en film som absolutt alle må mene noe om. Noen liker den, andre hater den, og noen skjønner ikke hva all ståheien går ut på. Det er jo bare en film?

Moralprekerne blandt oss er selvfølgelig fremme med pekefinger'n så snart en slik film ser dagens lys. De mener at det er forkastelig å vise vold på kinolerretet eller TV-skjermen. Så sant det ikke dreier seg om dagsrevyen, da selvsagt. For da er det jo ekte mennesker det er snakk om...

Dobbeltmoral eller ikke, Pulp Fiction er en imponerende film. Med en ennå mer imponerende skuespillerliste. Så snart folk hørte hva filmen gikk ut på, stod nemlig alle stjernene i kø for å være med. Manusforfatter og regissør Quentin Tarantino fikk da også en Golden Globe for beste manus. Filmen stakk også av med selveste Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes. Norske kritikere har også kastet inn håndklærne og innrømmet at selv om dette er voldelig, er det flott. Nesten alle norske kritikere har gitt filmen toppkarakter.

Mange trodde nok også at John Travolta var borte for godt etter Grease og Saturday Night Fever. Mange mente at Se,han snakker og dens etterfølgere var det siste bunnarbeidet Travolta ville klare før glemselens slør senket seg over ham. Der tok de grundig feil! I Pulp Fiction er han tilbake, mer overbevisende enn han noensinne har vært! Så dersom du vil se filmen alle snakker om, så er det bare å leie seg litt kiosklitteratur!!

Filmspesialisten

(FSP 8)


Omdiskutert glad-vold "Pulp Fiction" skapte oppstyr da den kom på midten av 90-tallet. Den føyde seg nemlig pent inn i en trendy rekke av glade voldsfilmer, og forteller en tredelt historie om ulike mennesker på skråplanet. "It`s a rock`n`roll spaghetti western", uttalte Quentin Tarantino. Filmen består av tre separate fortellinger som bindes sammen. Det finnes ikke kronologisk orden og heller ingen bestemt forløsende slutt. Tarantino følger nemlig sin egen vei når han setter sammen de ulike historiene for oss.

Tredelt puslespill Den første historien handler om Vincent Vega (John Travolta) and Jules Winnfield (Samuel L. Jackson). De to leiemorderne får i oppdrag å skaffe tilbake en bortkommen og viktig stresskoffert for gangstersjefen Marsellus Wallace (Ving Rhames). I tillegg må de geleide Mia, sjefens vakre narkovrak av en kone (Uma Thurman), ut på byen.

Det skjærer seg I neste historie møter vi bokseren Butch Coolidge (Bruce Willis), som får betalt av samme Wallace for å legge seg ned i femte runde av en boksekamp. Hans stolthet hindrer ham imidlertid i å gjennomføre jukset, og han gyver isteden så voldsomt løs på motstanderen at denne dør. Nå er han i en skikkelig knipe.

Den tredje fortellingen dreier seg om småkjeltringene Pumpkin (Tim Roth) og Honey Bunny (Amanda Plummer). De bestemmer seg for å rane en restaurant, hvor våre gangstervenner Vincent og Jules tilfeldigvis er innom.

Voldelig Da "Pulp Fiction" ble laget, fulgte den i kjølvannet av en ny og eksplosiv trend. Sorte voldskomedier som "True Romance" og "Natural Born Killers" sprengte grenser for hva som var lov til å spøke med på film. Som Tarantino selv sier det: "Jeg synes vold på film er flott, mye bedre enn i virkeligheten".

Stjerner i rollene Pulp Fiction har en imponerende skuespillerliste. Så snart folk hørte hva filmen gikk ut på, stod stjernene i kø for å være med. De som trodde at John Travolta var borte for godt etter "Grease" og "Saturday Night Fever" tok grundig feil. I "Pulp Fiction" er han tilbake, mer overbevisende enn noensinne. For øvrig møter vi Harvey Keitel, Christopher Walken, Eric Stoltz, Rosanna Arquette og Quentin Tarantino selv i mindre roller.

Filmpriser Reaksjonene var delte da "Pulp Fiction" vant Gullpalmen i Cannes.

TV2 2001


Gullkantet gangsterkomedie

"Pulp Fiction" vant Gullpalmen ved filmfestivalen i Cannes 1994. Quentin Tarantinos film er en blodig, nattsvart komedie med John Travolta i rollen som leiemorder.

"Pulp Fiction" består av tre separate historier som først etter et par timer begynner å henge sammen. Alle tre historier tar utgangspunkt i planlagte lovovertredelser: Et kjærestepar (Tim Roth og Amanda Plummer) planlegger ran av en restaurant, to gangstere (John Travolta og Samuel L. Jackson) er ute på likvideringsoppdrag og en bokser (Bruce Willis) får beskjed om å ta telling i en viktig kamp.

Genrekomedie "Pulp Fiction" er omtalt som en genrekomedie som med kjærlighet og ironi sender hilsener til både kiosklitteratur og film noir. Det er ingen grunn til å skjule at filmen vakte avsky hos noen. Blodet flyter og det er kort mellom hver voldsscene. I alle fall, dette er en film alle elsker å mene noe om. Manus og regi er ved Quentin Tarantino, en leken og entusiastisk filmelsker som kan koke berusende filmatiske heksebrygg. Han behandler vold på en uvanlig måte og dveler ved lavkulturelle fenomener. Skal man få med seg alle filmens barokke ingredienser, bør man som seer puste rolig og være forberedt på overraskelser.

Gangsterbruden Jules og Vincent er to typer hentet fra 30-tallets gangsterlitteratur og plassert i nåtid. Vincent får blant annet i oppdrag å ta seg en gangsterbrud (Uma Thurman), mens hennes mann, oppdragsgiveren, er bortreist. Bruce Willis spiller en bokser som får betalt for å legge seg ned i femte runde. Men hans stolthet setter en stopper for det. I stedet slår han motstanderen i hjel. Da ringer klokkene for den gode Bruce, og Vincent får i oppdrag å knerte ham.

Ettertraktet prosjekt Da Tarantino lot dette filmprosjektet bli kjent i det amerikanske filmmiljøet, ble det mye ståhei. Man skjønte at her lå det meste til rette for en sikker vinner. Skuespillerne sto i kø for å være med, og Tarantino kunne velge mellom de beste. "Pulp Fiction" ble John Travoltas andre gjennombrudd. Det var alminnelig mening at hans stjernestatus var oppbrukt etter "Grease" og "Saturday Night Fever". Men der tok man grundig feil. I kveldens film viser han sitt suverene talent mer overbevisende enn noen gang tidligere.

NRK2 2005

Alle bilder av Pulp Fiction

Trailer

Link til denne traileren

Pulp Fiction (1994)

Produsent: Lawrence Bender
Regi: Quentin Tarantino
Manus: Quentin Tarantino
Sjanger: action, komedie
Nasjonalitet: USA
Spilletid: 2 timer, 34 minutter

Kritikk

Aftenposten: Terningkast 4
Arbeiderbladet: Terningkast 4
Dagsavisen: Terningkast 4
Dagbladet: Terningkast 5
VG: Terningkast 5

Rollebesetning

John Travolta
Vincent Vega
Samuel L. Jackson
Jules Winnfield
Uma Thurman
Mia Wallace
Bruce Willis
Butch Coolidge
Tim Roth
Pumpkin
Amanda Plummer
Honey Bunny
Maria de Medeiros
Fabienne
Ving Rhames
Marcellus Wallace
Rosanna Arquette
Jody
Harvey Keitel
The Wolf
Vis alle roller
Kurt Russell
Kurt Russell
Lesley-Anne Down
Lesley-Anne Down
Patrick Duffy
Patrick Duffy
Rob Lowe
Rob Lowe
Gary Sinise
Gary Sinise
John P. McCarthy
John P. McCarthy
Copyright © Filmgrid 2007, 2008, 2009 - Om Filmgrid