Logg inn | Opprett brukerkonto

Mulholland Drive (2001)

Originaltittel: Mulholland Drive

Produsent: Mary Sweeney
Regi: David Lynch
Manus: David Lynch
Sjanger: drama
Nasjonalitet: FRA, USA
Spilletid: 2 timer, 26 minutter

Kritikk

Aftenposten: Terningkast 5
Dagbladet: Terningkast 5
VG: Terningkast 4

Rollebesetning

Justin Theroux
Adam Kesher
Naomi Watts
Betty Elms
Laura Harring
Rita
Ann Miller
Coco Lenoix
Dan Hedaya
Vincenzo Castigliane
Mark Pellegrino
Joe
Brian Beacock
Studio Singer
Robert Forster
Detective Harry McKnight
Katharine Towne
Cynthia
Lee Grant
Louise Bonner
Vis alle roller

En ung kvinne, bare kjent som Rita, blir involvert i en bilulykke med to menn på Mulholland Drive i Hollywood. De to mennene dør i kollisjonen, men Rita overlever og krabber ut fra ulykkestedet. Hun husker ingenting etterpå, ikke engang navnet sitt, men greier å komme seg til et leilighetskompleks i nærheten.

Dette er starten på et intenst og til tider uhyggelig drama i beste David Lynch stil.

Omtale

MULHOLLAND DRIVE

Mulholland Drive. Regi og manus: David Lynch. USA/Frankrike 2001. Foto: Peter Deming. Musikk: Angelo Badalamenti. Medv.: Naomi Watts, Laura Harring, Justin Theroux, Ann Miller, Dan Hedaya m.fl. Utleie: Europafilm. 35 mm, farger, 2 t 26 min.

Å forklare Mulholland Drive er som å forklare hvorfor cola hjelper mot bakrus.

David Lynchs Mulholland Drive startet som en pilot til en tv-serie, men endte opp som en spillefilm det amerikanske distribusjonsselskapet ikke trodde noen ville se. Men det var før europeerne fikk se den genierklærte regissørens siste hoderystende og hypnotiserende verk. Filmen er som en berg-og-dalbane-tur gjennom tapte drømmer og håp, forelskelse og forvirring.

Vi møter Betty, en landsens pike som kommer til Hollywood proppfull av håp og drømmer. I leiligheten hun skal låne av sin bortreiste tante, møter hun en ukjent kvinne med hukommelsestap. En mørkhåret femme fatale med en håndveske inneholdende 50.000 dollar og en blå nøkkel. Sammen prøver de å finne ut hva som egentlig har skjedd. Dette er starten på et intenst og til tider uhyggelig drama fortalt slik bare David Lynch kan det.

Man trenger egentlig ikke forstå Mulholland Drive for å like den. Sannsynligvis finnes det like mange riktige forklaringer som det finnes mennesker som ser filmen. Dekonstruktivister vil mer enn tidligere få noe å bryne seg på i møte med Mulholland Drive. Filmen tar plutselig en brå vending, som speilvender handlingen. Publikum mister fullstendig retningssansen. Man kan forsøke å forklare filmen så mye man vil, men det er håpløst. Det finnes ikke ord for å beskrive den opplevelsen man nettopp har vært med på, bare følelser. Kanskje er det nettopp derfor så mange av oss følte oss tvunget til å se filmen opp til flere ganger da den gikk på kino. Man oppdaget stadig nye elementer og trodde man var på spor av en løsning, før det hele raknet. Igjen.

David Lynch er kjent for å bevege seg helt utenfor normen av hva en film bør innholde. Tv-serien Twin Peaks (1989, Bfk v-03), filmene Blue Velvet (1986, Bfk h-03), Wild at Heart (1990, Cin v-01) og Lost Highway (se egen omtale) viser at Lynch lever i sitt eget lille underfundige univers hvor alt er lov. Av og til er vi så heldige å få se en bit av denne verdenen. Ved stadig å bevege seg i grenseland mellom det mytiske og mystiske, mellom drøm og virkelighet, viser Lynch at det vesentligste ved en film er dypest sett ikke hva historien handler om, men hvordan den fortelles.

Kort: I sin søken etter lykken i Hollywood møter Betty en kvinne, bare kjent som Rita, som etter en bilulykke har mistet hukommelsen. Sammen prøver de å finne ut hva som har hendt, noe som fører dem videre inn i David Lynchs merkelige univers.

Bergen filmklubb


En ung kvinne, bare kjent som Rita, blir involvert i en bilulykke med to menn på Mulholland Drive i Hollywood. De to mennene dør i kollisjonen, men Rita overlever og krabber ut fra ulykkestedet. Hun husker ingenting etterpå, ikke engang navnet sitt, men greier å komme seg til et leilighetskompleks i nærheten.

Dette er starten på et intenst og til tider uhyggelig drama i beste David Lynch stil.

Europafilm


David Lynchs Mulholland Drive startet som en testpilot for en tv-serie og endte opp som en spillefilm det amerikanske distribusjonsselskapet ikke trodde noen ville se. Men det var før europeerne fikk se den genierklærte regissørens siste hoderystende og hypnotiserende verk. Nå settes filmen opp på amerikanske kinoer igjen. Å forklare den surrealistiske handlingen i Mulholland Drive er som å forklare hvorfor cola hjelper mot bakrus, hvorfor det alltid forsvinner en sokk når man vasker et par eller hvorfor Valgerd Svarstad Haugland ble kulturminister. Det er rett og slett umulig. Mulholland Drive er en vilter berg-og-dalbane-tur gjennom tapte drømmer og håp, forelskelse og forvirring. Det hele begynner med Betty som kommer til Hollywood proppfull av håp og drømmer. I leiligheten hun skal låne av sin bortreiste tante, møter hun en ukjent kvinne med hukommelsestap. Sammen prøver de å finne ut hva som egentlig har skjedd. De første to tredjedelene av filmen kan ved første øyekast virke altfor simpelt for en Lynch-film. Og sant nok, plutselig, ved hjelp av Pandoras boks er handlingen speilvendt og snudd på hodet og man har fullstendig mistet retningssansen. David Lynch er kjent for å bevege seg totalt utenfor normen av hva vanlige filmer bør inneholde. Tv-serien Twin Peaks, filmene Blue Velvet, Wild at Heart og Lost Highway beviser at Lynch lever i sitt eget lille underfundige univers hvor alt er lov. Og av og til er vi så heldig å få se en bit av den verdenen. Foruten Lynchs glimrende syn på film, er skuespillerne Naomi Watts og Laura Harring strålende. Australske Watts er nykommer, men imponerer stort ved å vise fram hele sitt skuespillerregister. Harring, mest kjent fra diverse såpeserier og sin dype utringning er også et funn i rollen som den forvirrede Rita. Man trenger egentlig ikke forstå Mulholland Drive for å like den. Sannsynligvis finnes det like mange "riktige forklaringer" som det finnes mennesker som ser filmen. Mulholland Drive minner meg om den gamle MTV-reklamen for leskedrikken Tango. En fyr er i ferd med å drikke en slurk Tango, og akkurat da de første dråpene treffer tungen, kommer en naken oransje mann fram og slår den drikkende mannen i fjeset med en fisk. Når han så svelger er både den oransje mannen og fisken borte. You know when you've been Tango'd. Den samme følelsen får du når du ser denne filmen, eller Lynch generelt. Du kan prøve å analysere og forklare det så mye du vil, men det er håpløst. Det finnes ikke ord for å beskrive Lynch, bare en masse følelser. You know when you've been Lynch'd.

5 Linda Lorentzen

FilmMagasinet nr. 2 - 2002


Surrealisme fra David Lynch

En limousin krasjer i Mulholland Drive, og eneste overlevende er en vakker, ung kvinne som mister hukommelsen. Hun søker ly i en fremmed leilighet der hun møter Betty som har kommet til Hollywood for å prøve seg som skuespiller. Den skadede kvinnen kaller seg ”Rita” etter at hun har sett en Rita Hayworth-plakat.

Bettys (Naomi Watts) audition går bra, og hun blir lagt merke til av kakseregissøren Adam Kesher (Justin Theroux). Men produsentene og pengemennene vil heller ha en kvinne ved navn Camilla Rhodes.

I mellomtiden prøver Rita (Laura Elena Harring) å finne ut hvem hun er, og navnet Diane Selwyn dukker opp i hukommelsen. Rita tror at det kan være hennes virkelige navn, og hun og Betty oppsøker denne kvinnens adresse. Men i leiligheten finner de et lik, og Ritas identitet blir mer og mer gåtefull.

Det viser seg etter hvert at ingen av kvinnene er den de tilsynelatende er.

Om filmen I ”Mulholland Drive” blander regissøren David Lynch film noir, surrealisme, Hollywood-romantikk, absurd humor, mystikk, vold og lesbisk sex i en historie som verken har begynnelse eller slutt. ”Uforståelig bra” og ”David Lynch er forvirrende forførerisk”, skrev Dagbladet da filmen hadde premiere på norske kinoer i 2002.

”Mulholland Drive”ga David Lynch en Oscar-nominasjon for beste regi i 2001.

NRK2 2005

Alle bilder av Mulholland Drive
Copyright © Filmgrid 2007, 2008, 2009 - Om Filmgrid - Utviklingsversjon